Søk plass
Hjem  |  Ukategorisert   |   Vi reiser videre

06.03.14
Etter å ha hilst på dinosaurene i Emu Park var det klart for å ta turen videre til Rainbow Beach. På veien tok vi et lite stopp innom en foss for å ta oss en dukkert. Desverre var ikke fossen mye å skryte av pga «tørketiden» i Australia nå, men vi rakk å akke og stønne litt av den steinete underflaten og det kalde vannet – Vilde rakk til og med å vrikke foten igjen. Etter en kjapp dukkert var vi litt mer våken, hadde 40 nye myggstikk hver og hvertfall fått 1648 mygg som blindpassasjerer i bussen. Ingenting som litt ekstra tidsfordriv på en lang kjøretur enn å drepe mygg, hæ?image

Vi ankom Rainbow Fraiser Backpackers og klarte å presse inn hele klassen på to rom med køyesenger som protesterte mot hver bevegelse som ble gjort. Vi gjorde som vi har gjort alle andre steder: kastet av oss klærne med en gang og løp til stranda. Hele Multisport – eller kanskje mer passende å kalle oss avdeling Rød fra barnehagen? – jublet over de store bølgene. Med Even Husøy i teten kastet vi oss en etter en i dem. Ca en time senere kom samtlige opp igjen på stranden med saltvann rennende fra nesen, litt hosting, sand i håret, bikinien på snei og et stort smil om munnen. Nå skulle det smake med en burger (endelig uten egg) og sengen.

07.03.14
Opp og hopp, frokost klokken 5.00 idag. Vi ble hentet litt før seks for å padle rundt klippen i enden av stranden, rundt lyshuset som var der. Idag skulle vi nemlig få se delfiner, ettersom det var bosatt en flokk i bukta. Og jaggu så vi ikke en finne etter to i hele tre sekunder! I tillegg fikk vi sett en skikkelig stor skilpadde ta morgenturen under kajakkene våre. Heldigvis ingen hai idag. Det ble fort litt mye padling for mange, så turen gikk fort over til å prøve å surfe bølgene med kajakkene. Da ble det fort mye latter og jubling, spesielt i det Aida og Martin forsvant i bølgene mens båten surfet alene til land. Men største tabben gikk likevel til Even Husøy som klarte å miste yndlingsgenseren sin til bølgene.
Etter ei lita blind på øyet gikk turen fort ned på stranda igjen for å sole deg og leke i bølgene. Even og Even valgte å ta dette til et høyere nivå ved å kjøpe seg hver sitt brett, så de var ikke mye å se for oss andre som fikk vind blåst i øret oppe på stranden.
image

08.03.14
Turen går videre til Mooloolaba, Rod sin hjemby. Denne dagen brukte vi for det meste til å se oss rundt, sole oss, nyte været og hverandres selskap. På hostellet vårt gikk det an å leie surfebrett, så dette tok noen seg nytte av og prøvde å surfe for første gang på turen.
På kvelden var vi ute og spiste med Rod, datteren hans Alana og venninnen hennes. Alana viste oss rundt på hyggelige kafeer hvor vi satt, i kjent stil, og smugkoblet oss på wifi.

09.03.14
Litt fart og spenning stod for tur denne dagen! Rod kjente en som eier en go kart bane og fikset oss dermed et godt tilbud. Hele klassen presset seg forbi hverandre på banen, i kampen om å komme rundt flest runder. Dette ble selvfølgelig ikke rettferdig i forhold til at noen hadde kjøpt lenger tid enn andre og guttene meget tydelig hadde fått de raskeste bilene (utenom Husøy som til og med Maiken klarte å passere).
image

Resten av dagen var det valgfritt å enten dra på Plaza og shoppe, eller selge seg i det noe stusslige bassenget.

10.03.14
Turen går igjen videre, nå til Bayron Bay. På veien dit hadde vi et langt stopp, der vi kunne velge å dra til theme park eller stoppe et annet sted langs gold coast. De fleste valgte å dra til en strand, Surfer’s Paradise, mens fire stykker dro til Wet’n Wild, en svær badepark.
Da vi først ankom Bayron Bay ble det et kjært gjennsyn med Backpack, på samme måte som med vanlige senger og nye håndklær.image

11.03.14
Da var dagen her. Vi våknet til oppglødde elever fra Backpack som nettopp hadde gjort det vi skulle – hoppe ut av et fly 14 000 fot over bakken. Vi dro til Bayron Bay Skydive, fylte ut alle skjema og betalte. Spenningen steg i det første gruppen ble lest opp og kledd på. Derimot ble spenningen fullstendig drept da de måtte kle av seg og hoppet ble avlyst for dagen pga for sterk vind. Klassen dro dermed fort på stranden med en fro’yo som trøst.image

12.03.14
15 trøtte tryner satt igjen i sofaen til Bayron Bay Skydive. Klokken var seks om morgen og solen hadde enda ikke stått opp. Men nå skulle det faktisk skje. I det solen tittet frem lettet første fly mens resten av oss sto på bakken og ventet spent. Etter en drøye tjue minutter gled et fly langt, langt over oss og vi så hvite prikker henge igjen bak – som snart ble til røde fallskermer. Det skal sies at nesten alle i klassen hoppet, inkludert Aida og Rod, mens Håkon var flink fotograf.
Denne dagen var travel for oss, så det ble bare litt avslapping på stranden før vi ble dratt ut i sjøen med surfebrett og en instruktør som klappet og lo idet vi endten trynet eller sto på brettet.

13.03.14
En sliten gjeng dro nå langt av gårde for å sjekke ut et nytt sted å rafte, som første klasse fra Borg på dette stedet – Cascade. Her var det nøyaktig tre innbygger. Vi bodde på en skole som kunne vært plassert midt i ødemarken. Selve raftingstedet var også langt inni jungelen. Ettersom det ikke var så mye vann på denne tiden nå, fikk vi kajakkene som vi satt to stykker i. Mye av turen ble da også padling, med noen små forrsefall. 15 sultne elever jublet dermed når vi kom ned siste stryket hvor det var gjort klart BBQ til oss – selv om mye av kjøttet ble kastet til den gigantiske iguanaen som lusket rundt oss.

Nå har turen gått videre til Blue Mountains – snart Sydney!

Camilla out