Alle blogginnlegg
Dagen startet med ett brak, vekkerklokka til Erlend kjimte 06.10. Da var det på tide med første turen på toalettet, etter noen sekunder, ett vanvittig brak som gjorde at veggen dirret like mye som porselenen. Dette var like mye ett kall for meg, som vekkerklokka er for Jonas. Etter litt var alle klare til en real frokost, vi spiste noe frokost, før vi løp til rommet, pakket sekkene i ei sabla fart før vi heiv oss i bussen og kjørte mot havna i Puno.
Vi hopper ombord i en båt vi tror er type «Nortech», dette tror vi fordi det er en stor 3 tommers eksospotte som står 2 meter opp været i bak ved akterspeilet og denne kan du hvertfall grille en loff inni, det ville hvertfall Jan Erik Larsen ha sagt.
Vi spenner oss fast i bussetene med 5 punkt seler, dette er som å sitte i en rallybil, vi tenker dette kommer til å gå i en forykende fart, vi suser avgårde i 4 knop mot havet. Etter 10 minutter begynner folk å spørre, «Er det langt igjen?», Per sukker og sier «ta fram heftet og les, jeg tar ting indirekte». Etter litt ser vi noen øyer i horisonten, vi tøffer mot disse og ser at det er øyer laget av siv, vi blir godt mottatt av pre-inkafolket, de er ivrige på å vise oss hvordan husene er laget. Deretter blir vi med på en stråbåt pre-inkafolket har laget. Vi ble deretter invitert til å se inni strå-husene av familiene som eide dem, og se på noen flotte brodderi- tepper de hadde laget. Mange brodderier ble kjøpt inn 🙂
Vi tøffet videre i ett par timer i lav fart og kommer etterhvert til en øy som heter Taquile, der vi hoppet i land og etterhvert fikk noen billetter som vi gav til en kvinne 10 meter lenger oppe, her i Peru skal alle sysselsettes, noe som er bra. Vi går opp på toppen av øya og får servert fantastisk god catfish. Etter dette går vi en tur over øya i fantastisk natur med masse flott og se på, og blir hentet av båten og suser av gårde i hele 2 knop mot Puno igjen.
Etter 2 timer er vi inne i Puno igjen, hiver oss på bussen og kjører til hotellet, da kommer Per med en fantastisk god ide, iogmed det regner ute, «Vi spiser på hotellet», sier han. Da blir alle lettet fordi vi slipper å gå til en resturant. Vi får da lov å bestille mat etter 10 min, vi sitter da først i en halvtime… ingen mat… en time…ingen mat… halvannen time… ingen mat. Etter en time og førtifem minutter kommer Per med enda en fantastisk plan, «Vi går å spiser ett annet sted», dermed gikk vi på et supermarked og kjøpte oss noe mat som vi kunne spise og ha til dagen etter. Alle var fornøyd med en bra dag!
Aleksander…og Henrik….og Jonas