Skal en slå seg ned på vestlandet og trives, er det en ting en må lære først som sist: Det er ikke noe som heter dårlig vær, bare dårlige klær. Med allværsjakka og goretex-skoa på, bidrar regn og mørke skyer kun til å fremheve den dramatiske, frodige naturen som er Sunnmøre.

IMG_0193

Et glipptak her, en våt joggesko der, men stadig nye skritt mot toppen av et nyvasket Molnesfjell. Vigra har ikke enormt med høydemeter å by på, det skal sies. Molnesfjellet rager ikke mer enn skarve 123 meter over havet, men hvem sier at en må over skyene for at utsikten skal bli en høydare. For til tross for et skylag som insisterte på å tilsløre fjellene i horisonten, sto vi overfor et stykke eksepsjonell norsk natur da vi skuet ned mot Molnesstranda, hvor rullesteinene danset samba mellom svaberg og bølgeskum.

Og når både natur og ytterklær allerede har fått seg en real rotbløyte, kan man like så greit bare kle av seg og å ta seg en svømmetur. Det tenkte i alle fall disse tre modige musketerene, som trosset blæst, ignorerte stive og kalde fingre, og med et kroppspråk som skrek «En for alle, alle for en!», mens episk musikk rullet over vårt kollektive lydanlegg; ja, tiden sakket litt ned mens gutta stupte ut i bølgene – heltemodig, fryktløst.

IMG_0206

Applausen fra publikum på land bar preg av det vi alle visste, men ingen ville innrømme: Vi var rett og slett for feige.

IMG_0215

En rask lunsj i Molnesfjøra før returen til Roald. Her ute er det lite som kan måle seg med ei enkel brødskive med gulost og en kopp kakao. Ting smaker rett og slett bare bedre når nesa får meske seg med sjøluft, og leppene vætes av duskregn. Må oppleves.IMG_0221 Brødskive-swag!IMG_0237

Over bakkar og berg utmed havet … Det er her, det. Omgitt av det dypgrønne, det mørkeblå, det rå, det grå. Her går vi, de mange, de få. 60 ulike bakgrunner, som lik rullesteinene i fjøra slipes mot hverandre, blir rundere i kantene, og samlet danner en vakker strand, hvor det er enkelt å være seg selv.

IMG_0252

Turen videre gikk over, inn i og gjennom ruiner fra andre verdenskrig. Her passet tyskerne på at nordmenn ikke flyktet landet under andre verdenskrig. I dag fungerer de i samspill med klipper, kuer og sjøsprøyt som en påminner om hvorfor landet var verdt å forsvare.

IMG_0277

På Valderøya finner du ei hule de kaller Skjonghelleren. Et enormt gap i fjellsida. Hula går 70 meter inn i fjellet, og har siden jernalderen fungert som tilholdssted for familier når det virkelig røynet på der ute, og i nyere tid som overnattingsplass for de turglade. Hit vil flere elever komme tilbake senere i år, kan hende tenne opp et bål og fortelle hverandre historier – slik mennesket har gjort siden den spede begynnelse. Og i dag skapte vi nye historier her inne.

IMG_0317

Akustikken er for øvrig upåklagelig. Det fikk vi alle merke, da Ragnhild, læreren på USA Scene og Vokal slo til med imponerende klassiske triller, så tonene spratt mellom veggene og fylte dette ellers så grå hulrommet med nasjonalromantikk.IMG_0315

Oppdagelsesreisende med (mobil)lyktene hevet, finner veien ut igjen fra Skjonhellerens innerste kroker.IMG_0320

Gjengen overnattet på Valderøy bedehus, hvor alle fikk prøve seg som kokk. Krydret, ovnsstekt rød fisk med grønnsaker, sto på menyen, før alternativ kost (Les: godteri og potetgull) ble fortært i store kvantum inn i de sene kveldstimer, i et kupert landskap av liggeunderlag, soveposer og fuktig, svett turtøy; en herlig påminner om at vi alle har brukt kroppen i dag, og at en ny tur venter på andre siden av nattemørket. Men før den tid: elevkveld. Gruppene fikk blant annet presentere sitt fiktive parti, og medfølgende partiprogram. Enkelte saker var viktige for flere av partiene; blant annet gratis Netflix og bedre WiFi på skolen. Summende stemmer fylte lokalet; slik er det når 60 unge mennesker som er sultne som løver etter å bli kjent med hverandre er samlet på ett sted. Senere runget halvskjev, men like fullt sjarmerende sang  ut over lokalet. Ivrige sangere (gradvis flere og flere) stimet seg rundt pianoet og sang ut alle opphopede følelser fra en dag rik på inntrykk. Det må ha vært noe slikt … For makan til innlevelse!

IMG_0340

Etter en natt på hardt bedehusgulv er det godt å komme seg ut i frisk luft og få strukket på legemet. Onsdagen gikk turen opp på Godøyfjellet, en herlig tur som førte oss via luftige Rantane og ned til Alnes fyr. Først et stykke gjennom skog, før det åpnet seg opp og vi kunne ane konturene av utsikten som ventet oss.IMG_0371 IMG_0374 IMG_0377

Denne dagen holdt regnet seg på avstand. Vinden tok riktignok over stafettpinnen, men til tross for at sitteunderlag og matpapir fløy ut av hendene på oss, gjorde vindkastene turen langs ytterkanten av Godøya (400 meter over havoverflaten), til en adrenalinfylt tur, hvor vi ble minnet på hva det vil si å virkelig være i live.

IMG_0380

I det fjerne kunne vi etterhvert se Alnes fyr, hvor sveler og kaffe ventet. Kan hende var det denne tanken som gjorde at enkelte nå virkelig fikk fart på bena, og praktisk talt løp ned de siste høydemeterne.

IMG_0405

Godt fornøyd med å være fremme på Alnes fyr: Litt varme, ei svele og en god stol å sitte på, gjør underverker for såre ankler.

IMG_0424-2

Vi ankom skolen en dag før gjengen som reiste til Slogen, og de aller ivrigste fikk nå vasket turtøyet før andre halvdel ankom skolen. Men turen var ennå ikke over. På Sunnøre museum fortsatte reisen på torsdagen, først gjennom årtiene, til lydsporet av engasjerte guider …  IMG_0452 IMG_0469

… og så videre ut på bøljan blå i skuta «Borgundknarren». De som ikke rakk å vaske turtøyet ved hjemkomsten til skolen dagen før, fikk nå virkelig skylt av skit og møkk. Regndråper store som druer. Første pulje ut i båten sørget derfor for å gjennomføre en stille regndans før de steg i land, våte til beinet, for å forsikre seg om at også pulje to skulle få kjenne elementene på kroppen.

IMG_0523

Turen med Borgundknarren gikk inn til vakre Ålesund sentrum, hvor regnskyllet endelig gav seg og vi fikk nyte skuet av Norges vakreste by (rent objektivt sett, selvfølgelig).

IMG_0512 IMG_0520

Etter Sunnmøre museum satte vi kursen mot Giske, hvor vi fikk en innføring i Giske kirkes historie. Blant annet fikk vi høre den inspirerende historien om hvordan «Tavle-Jakob» bare 22 år gammel da han skar ut kirkens altertavle. Vil du noe, så bare gjør det!

60 sekker er blitt stappet fulle av opplevelser, ny innsikt, nye bekjentskaper, nye minner – og gjengen landet stødig i peisestua; joggebuksa på, ullsokker på bena, god tursamvittighet i hver krik og krok i av kroppen. Middagen vil smake ekstra godt.

Borte bra – veldig bra! Men hjemme på Borg er tross alt best 😉

Lesernes kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *