Søndag tok vi farvel med Østerdalens dype skoger og fulgte elgsporene nordover til Bergstaden, Røros. Gruvebyen er kjent for kort sommer, kulde, vind, trehus og julestemning. Vi fikk alle utenom det siste. Varmen vi opplevde i denne byen langt til fjells kom fra menneskene vi fikk gleden av å hilse på. Fra bedriften som lot oss låne parkering til minibussen der det ellers er tydelig privat foran vår overnattingsted på Røros kirke menighetshus, til innehaveren av den ultra amerikanske Diner restauranten der vi feiret med burger og milkshakes. Vår guide som trosset kuling, minusgrader, stupmørke og speilglatte veier for å gi oss minst like god byguiding som hun sannsynligvis alltid gjør. Og ikke minst meieridirektøren hos Røros Meieriet som ivret etter å formidle historie, produkt, framtidsplaner, økologisk drift og ambisiøse energiprosjekter tross sterk forkjølelse og en tettpakket kalender. 

Vi er nå tilbake i Ålesund etter en reise blant det ukjente i kjent trakter. Turen har gått over all forventning og gitt oss mer enn vi noen gang kunne planlagt for. Det ligger mye i å legge en spennende rute og et godt forarbeid, men stikkordet som henger igjen er mennesker. Møter med mennesker som tror på sine prosjekt, som har følgt drømmen, tilegnet seg nødvendig kunnskap og bygget noe nytt for å gjøre sitt nærområde bedre. Synga VGS, Familien Ro i Balestrand, Alm Gard, The Feelgood Orchestra, Interkulturelt Museum, utallige restaurant og cafe eiere med særinteresse og spesialiteter fra Rjukan til Oslo øst til Røros, Økolandsbyen i Hurdal, Lia Gård, Røros Meieriet og mange flere. 

Takk for at du har fulgt oss på vår reise. Vi håper at du har blitt inspirert til å utforske, utfordre fordommer og kanskje tenke lokalt før du tenker fjerne strøk neste gang det er tid i livet for å ta seg en tur. Norge kan by på mye. Mer enn du kanskje var klar over. 

GALLERI FRA DE SISTE DAGENE PÅ TUR HER