Søk plass
Hjem  |  Ukategorisert   |   Mount Potts yter hard motstand.

Ord  ;  Oda.

Fra strand og surfing til høyfjell og friluft. 13 april er klassen innlosjert på hytter ved foten av Mt.Potts, og sørøyas alpine landskap. Over halve klassen og alle LOTR fansene dro opp Mt.Sunday til Edoras plassen. Ingvild, Irene og Oda + Guiden Beth følte seg pigge nok til å gå topptur opp Mt. Potts på ca.2100 m.oh. Tre av gutta fulgte etter, men skulle først bare ta en svipptur innom Edoras. Derimot tok det ikke lang tid før Terje, Sondre og Mikkel smatt forbi jentene opp fjellsiden til tross for at vi hadde et lite forsprang.

Hvorfor ikke bare gå rett opp fjellet?? Med beina fatt gikk vi opp brattsiden og det tok ikke lang tid før vi var på alle fire og kløyvet oss oppover. Mye energi og latter, men også noen tårer ble felt. Kort fotalt var turen for min del (Oda) en av den verste og beste fjellturen jeg har opplevd.

5-IMG_4229

Bokstavelig talt steg man 1 skritt fram og sklei 3 tilbake for hvert skritt, og en tur som ideelt sett skulle ta 6 timer tok til sammen 10 takket være gode rutevalg. Etter mye slit og frustrasjon kom alle seg opp til synet av fantastisk fjell-landskap og et geitehode??. Stor mestringsfølelse etter å ha gått opp ca.1500 høydemeter. Til slutt heiet vi opp Beth (med forstrukket lysk vel å merke) som besteg fjellet for første gang sammen med oss. Tiden gikk videre og gutta bestemte seg for å gå ned i forveien for å kontakte en bekymret lærer, ettersom jentene ikke kom til å komme seg ned fra fjellet med en skadet guide før mørket ankom. For vi skulle gå samlet og man skulle ikke forlate en person alene, uansett hvor lang tid det tok. Kan være vel så bra det når vi fikk se den nydeligste solnedgangen over fjellene med himmelen i fargespekter fra rosa, gul, rød og lilla.

3-IMG_4222

Resten av den 1 1/2t lange turen foregikk i mørket, med hjelp av lys fra mobiler og heldigvis hadde jeg med meg en hodelykt. Positivt å kunne se hvor vi satte føttene, negativt å kunne se veivalget. Bestående av stikkende planter og tornebusker som man måtte skli på fordi det var altfor bratt. Det visste seg at også at gutta gikk seg litt bort i samme terreng, så Knut og to til dro ut som ett leitemannskap for å oppsøke de til dels forsvunnede elevene på Mt.Potts. Til dels ettersom vi aldri egentlig hadde gått oss bort for vi visste retningen, bare ikke stivalget. I tillegg så leitemannskapet lyset fra hodelykten fra lang vei. Sammen dro de og jentene tilbake til hytta til Taco, klemmer fra medelevene og besøk fra den lokale bonden med gode historier. Kort fortalt en veldig opplevelsesrik tur.

2-IMG_4221

1-IMG_4220

4-IMG_4225

Sitat Beth «Thats the most adventure I have had in a long time»

Sitat Ingvild «The best trip so far!» antagelivis pågrunn av all latteren, turkameratene og landskapet.

 

Mer ord – Knut

Her blei det friluftslære på den harde måten. Fra hjemmets lune rede i lodgen, som nærmere bestemt var det ombygde «woolshed» av bølgeblikk fra 50-tallet, bredte det seg en smule rastløshet når den estimerte turlengden var passert med 2 timer. Men fortsatt hvilepuls. Her er vi i en del av fjellheimen der det ikke er stier, og man må lese terrenget selv. En del av vegetasjonen er mildt sagt forræderisk og blodig og kan lett forklares som tornekrone på busk. både mannshøye og unnselige små. Dermed er mulighetene for feilnavigering gode. Men ikke verre enn at fjellformasjonene er lette å kjenne igjen, og det er ikke noe tvil om hvilken retning som er hjem. Bare hvordan man skal sno seg unna buskene. Derfor var det ennå med klar forventning om å finne folk, og gå i møte med lys, når vi kjente det var på tide å kjøre bort til returspoten og se etter våre venner fra fjellheimen. Kjapt dukket guttene opp i lysstrålen fra bilen, og 5-600 hundre meter oppe på returryggen kom 3 lys sakte nedover. Ganske riktig var guiden vår utstyrt med både lys og til og med nødbluss, som vi må innrømme sjelden er i en norsk tursekk. Men en skadet fot trakk farta solid ned tross godt lys.

Gleden var stor, som nevnt, og gjensidig, og jeg legger et nytt avsnitt til erfaringsbanken om turvegledning. Med syk lærer var det godt å kunne sende en turvant guide ut sammen med spreke elever, men dagens kombo med både lett skade pluss maks uheldig feilnavigering er vanskelig å legge inn i et exelark. Den største heder til elever som holdt motet oppe, tenkte positivt og ikke la seg ned når det gikk trått! Med utstyret i orden, godt humør og tålmodighet var det aldri tvil om at alle ville nå middagen også i dag!