Søk plass
Hjem  |  Ukategorisert   |   Machu Picchu!

Alle veier fører til do, et refleksjonsnotat fra Machupicchu

Skrevet av Miriam Nerheim

Kvart på fire satt ti halvvåkne SAXere I resepsjonen på hotellet og spiste artige matpakker som var gjort istand. De siste kom døsig ned trappa I løpet av de neste femten minuttene, og etter enda ti minutter var alle igang på siste etappe mot det store målet; Machupicchu. Mellom oss og inkaruinen stod nå bare 400 høydemeter rett opp. Det var en svett gjeng som stod klare foran inngangsporten en liten time senere. Endelig inne fikke vi omvisning rundt på området av vår kjære guide Papi. Han forklarte oss om Machupicchus historie, om de ulike bygningene og hvordan de ble bygd og om hvordan folk levde der I inkatiden, men hadde kanskje sin kompetanse mest I å kysse lamaer. For å forhindre så mye slitasje som mulig har gangveiene til forskjell fra I fjor blitt enveusgådde, så det var ingen mulighet til å komme seg oppover igjen om man først har gått nedover. Mer om dette senere.
Da Machupicchu tross alt står på Unescos verdensarvliste var det ingen nye bygg inne på området. Dette vil si at også toalettene var plassert utenfor selve ruinområdet. På tross av dette prøvde Elias seg på ei litta lovbryting, tisse inne på området, populært kalt “inka toilet”, på oppfordring fra Papi, men ble stoppet av en guide som hadde litt mer omtanke for stedet som var grunnlag for hans levebrød.
Etter en svært etterlengtet lunsjpause aka ta-igjen-litt-søvn-fra-i-natt bega de fleste seg opp på waynapicchu. Selv om det betød omtrent 300 høydemeter til, var det en minneverdig topptur med fabelaktig utsikt på toppen. Spesielt stilig var det å se ruinbyen fra en annen vinkel enn den som alltid er på bilder.
Noen følte seg mette på gamle ruiner nyklipte plener og gikk ned etter Waynapicchu, mens andre ville utnytte den siste tiden til å gå til solporten, som lå et lite stykke ovenfor selve ruinbyen. Problemet med denne lille uskyldige ekspedisjonen var de nye enveusgådde gatene. Som nevnt tidligere førte alle veier til utgangen. Misforstå oss rett, vi er alle glade for at stedet har oppgradert fra incadoer til flotte vannklosetter, problemet var heller at vi allerede hadde benyttet oss av denne fasiliteten og hadde defor ikke muligheten til å gå inn på selve Machupicchu flere ganger. Vi hadde nemlig bare inngangsbillett fra 06:00-12:00 og klokka var 12:15. Turen endte derfor I et desperat forsøk på å lure systemet, men godt trente vakter med et øye for lureri ferska oss hver gang. Vi måtte til slutt se oss slått av de nye reglene og konkluderte med at et kart over området og info om enveisgåinga og at man bare kunne gå inn inngangen to ganger, kunne vært nyttig informasjon.
Til tross for at det ikke ble noen tur til Solporten var det allikevel en utrolig spennende og minnerik dag. Etter fire dager med sykling, jungel, og masse gåing stod Machupicchu virkelig opp til forventningene. Det var en storfornøyd gjeng med SAXere som tok toget tilbake til Cusco sent på kvelden samme dag, med nye inntrykk og minner som kommer til å bli husket lenge.