For en dag. Det kan tidvis være vanskelig å oppsummere dager som denne med kun noen få ord. Nettopp derfor skal også bildene få lov til å gjøre mye av snakkingen i dag. Men dette må sies: Når solen står opp over Negev-ørkenen og maler den i nærmest uendelig mange nyanser av gult, oransje, rødt og brunt er det vanskelig å ikke føle at man tar del i noe viktig. At det å jogge, eller rett og slett bare stå opp og gå en liten morgentur, for så å opplevelsen noe slikt, det setter seg fast i minnebanken.

Og når solen først hadde stått opp, og alle var nydusjet og hadde fått i seg en god frokost, ventet nye inntrykk. For noen var det første gang opp på en dromedar, og det kilte godt i magen hos mange idet `Ørkenskipene´ reiste seg opp, og løftet oss gode to og en halv meter opp fra bakken. «Jeg var ikke forberedt på at vi skulle så høyt opp!» kunne blant annet høres et sted i mengden. Enkelte kjente at det tok på litt for lyskemuskulaturen, men ellers var rideturen en behagelig affære.

Og etter morgensol og dromedarpels, hva gjør seg vel bedre enn salt, salt sjø. Dødehavet: 60 % vann, 30 % salt. Umulig å svømme, bena flyter bare opp. Men behagelig tilbakelent, gjerne med en bok, eller en avis i hånden, eller hva med en stilfull lotusstilling? Alt er lov for den som vil flyte med stil. Men ikke bare er vannet salt, på bunnen er det ypperlig mudder å finne – som man kan smøre på kroppen for veeeelgjørende effekt!

 

Lesernes kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.