Dagen startet tidlig – for vi hadde mye å rekke over!

I Jeriko var det et Morbærtre som utgjorde første pit-stop (Ref. lille Sakkeus som, som så gjerne ville se Jesus, og klatret opp i et … nettopp, Morbærtre. Eldgamle blir dem forresten også.) Men hovedårsaken til stoppet i Jeriko var derimot organisasjonen Seeds of Hope, drevet av Tass Al-Saada. Tass hadde en spennende historie å fortelle, om hvordan han i ungdommen var en av Yassir Arafats menn; en leiemorder. Men så en dag så han Jesus i et syn, og Tass konverterte fra islam til kristendommen. I dag driver han et senter som spiller en avgjørende rolle i barn og unges hverdag i Jeriko. Elevene var nysgjerrige og fulle av spørsmål.

Videre gikk turen til Masada – Herodes´ mektige festning `midt uti ingensteds´, hvor jøder flyktet fra romerne i år 73. De ble boende her ute, om lag 900 i tallet, med både mat og vann nok til å overleve i månedsvis. Romerne klarte ikke å nå dem – inntil de en dag kom opp med ideen om å bygge en rampe opp mot festningen, og på den måten trenge seg inn. Natten før romernes angrep skulle finne sted, talte ??? til folket. «Heller døden, enn slaveri under romerne.» En mektig festning, en gripende fortelling, og en majestetisk utsikt.

Kvelden og natten tilbringes i Kfar Hanokdim. Her ble det tradisjonell beduinmat, møte med en beduinkvinne og koselig kveldssamling rundt bålet, med allsang og gitar. Etterfulgt av videre sang fra store deler av gjengen, som sørget for at allsangen fortsatte å lyde utover hele leiren inn i de tidlige nattetimer. Snart er det på tide å krype til sengs – det vil si, i natt ligger vi utendørs, tett i tett, på madrasser på bakken.

Og når vi har fått noen timers søvn er det på tide å komme seg opp – sånn cirka 05:30. For å se solen stige opp og male ørkenen rød!

Mer om soloppgang, dromedarer og Dødehavet —– i morgen!