Det er allerede natt til mandag. Tenk at vi bare har to hele dager igjen her i Israel. Tiden har gått så fort! På isbaren i hotellkjelleren er de i ferd med å stenge, og jeg bør vel strengt talt gå å legge meg. Det er tross alt klart for jogging i Jerusalems gater i morgen tidlig, klokken 06:15. Ortodokse jøder tusler forbi i begge retninger. Stille prat høres langt borte i gangene, og han som driver isbaren er nok ivrig etter at jeg skal bli ferdig å skrive.

Et jødisk-ortodoks bryllup ble avholdt i hotellets festsal i kveld, og resepsjonen har vært fylt av tradisjonell jødisk musikk i hele kveld. Vår æresgjest i kveld, Michael Melkior, slet noe med å overdøve bursdagssanger med mer fra spisesalen vegg i vegg, inntil han til slutt fikk utdelt en mikrofon. Men hans historie om arbeidet med Israel-Palestinia konflikten, og budskapet hans om håp for fred i fremtiden, både i Israel, Palestina og resten av verden, nådde likevel inn fra første stund.

I går var vi blant annet i Nazareth Village, hvor vi fikk se hvordan folk levde og arbeidet på Jesu tid. Etter en tur til vakre Caesarea, som lå fantastisk til ut mot det bølgende og skummende Middelhavet, og hvor vinden ivret etter å blåse oss videre til Jerusalem (and where the answers were blowing in the wind?), og hvor ruinene etter utallige sivilisasjoners storhetstid minnet oss på menneskets og imperiers forgjengelighet, gikk turen til Jerusalem.

I dag har vi fått oppleve Oljeberget, Getsemane-Hagen, vi har sunget allsang i Church of all nations, vandret oppover Via Dolorosa, spist lunsj i Old Jerusalem, og mer dertil – og så kom regnet. Ja, det måtte vel komme etter så mange dager med godvær 🙂 vi må jo tross alt aklimatiseres før vi vender nesa hjemover! Og vi lar oss ikke kue, selv om værmeldingene for de neste dagene også innbefatter endel regn. Å nei! I morgen er det fullt kjør igjen!