Det er alltid med en viss vemodighet man ser tilbake på gode dager som er gått. Og vi har hatt fantastiske dager her i Israel. Det er intet mindre enn en fabelaktig elevflokk vi har hatt med oss på tur. Engasjerte, lattermilde, nysgjerrige – eventyrlystne. En gjeng til å stole på, og til å bli glad i – rett og slett. En gjeng som inkluderer og tar vare på hverandre. Vi har rukket å bli en enda mer sammensveiset gjeng i løpet av disse dagene. Vi har ledd mye, fått være kritiske og journalistisk gravende, og vi har fått rom til ettertanke. I tillegg til alt annet. For det har vært så mye. Det er nok mang en stund med lytting og billedtitting i vente for både venner, foreldre og bestefoteldre hjemme i moderlandet.

En god del kofferter og bager er flere kilo tyngre enn da vi ankom landet. Proppfulle av mer og mindre nyttige gjenstander. Og også den mentale bagasjen er pakket til randen. Vi har fått mer enn nok å tygge på, og all denne mentale føden vil nok smake noe annerledes når den saltes med norsk hverdag. Håpet er jo tross alt at vi skal ha fått med oss opplevelser som bidrar til en kursendring av et eller annet slag. Det behøver ikke være snakk om store endringen; innsikt i en sak man kanskje aldri før har ofret en tanke, en ny vinkling på en tematikk man trudde man hadde fasiten på, et møte med et godt menneske som bidro til at fordommer ble svekket, et møte med en utfordring som gjorde at man vokste som menneske. Det kan handle om så mangt, og mest sannsynlig vil svaret fra hver enkelt reisende være ulikt.

Vi fartet litt hver til vårt i dag; noen vandret på Jerusalems bymurer, en gjeng dro ut på jeeptur i ørkenen, badelyste elever vendte snuten mot Dødehavet, og en politisk nysgjerrig gruppe fikk være med på guidet tur til Vestbredden – hvor man fikk oppleve «den andre siden» av Israel-Palestina konflikten på noe mer nært hold; et lite lodd på motsatt vektskål, en stund til å lytte og lære at intet konfliktbilde er svarthvitt, men består av nyanser av rett og galt, selvopplevd og/eller kulturbetinget. Andre halvdel av dagen tilbrakte vi sammen, i og rundt Betlehem, Og elevene fikk senere dele sine opplevelser, erfaringer og erkjenninger fra dagen som har gått med hverandre under kveldssamlingen.

Når vi nå legger oss til for å sove, med vinduet såvidt på gløtt (slik at de herlige lydene fra Jerusalems natteliv siver inn i hotellrommets mørke), er det med en fornemmelse av å tilbringe en siste stjålen stund med en ny venn man er blitt svært så glad i, og som man håper å få se igjen om ikke altfor lenge.