Om menneskesyn i folkehøgskolen

Av Ingrid Rødset, sosionom og fagansvarlig på Reise Bo og Fritid. Denne teksten stod på trykk i Borgnytt – 2017.

Hvert år velter unge lovende inn gjennom skoledørene klare for et år som er noe helt annet. Noen med tanker om å oppleve, noen om å utfordre, for å nyte, lære eller bare være. Men uavhengig av hva de kommer med så er det ofte noe som gjentar seg i slutten av hvert år, at de fikk noe mer, noe de ikke forventet, at året ble “det beste året i mitt liv”. Hva er dette lille ekstra, det som gjør at “Et år kan forandre mye”.

Da Grundtvig startet folkehøgskolen i 1844 sa han lite om hva den konkret skulle inneholde. Det han derimot la stor vekt på var at den skulle ta utgangspunktet i det allmenne liv “det som tjener livet og er viktig i ens egen tid.” Dette har fulgt skolene frem til den dag i dag, og det har gitt skolene et stort spillerom for å gjøre tilbudet attraktivt og aktuelt. Sammen med denne tanken hadde Grundtvig også fokus på, at dannelse og vekst var for alle, og at det også var viktig å verdsatte praktiske ferdigheter. Men det aller viktigste, det var for alle, uavhengig av samfunnsklasse, økonomi og andre forskjeller. Det var for alle.

Denne tanken har blitt bevart i folkehøgskolen, og det har blitt noe av det vakre og unike med dette utdanningstilbudet. Jeg tror at fordi folkehøgskolen har fokus på å anerkjenne alle typer kunnskap har man også bevart et inkluderende og integrerende menneskesyn, der vi kan skape vekst for alle. Og dette er noe helt unikt. Når Folkehøgskolen blir beskylt for å drive med strikkeklubber og lite utdannelse er det fordi de ikke ser dette som Grundtvig var så opptatt av. At vi trenger utdannelse i “det som tjener livet”. Og da hinter jeg ikke til at dette ene og alene er strikking. Men hva tjener ikke livet mer enn et år der hvert menneske kan få annerkjennelse for hvert enkelt steg med mestring, uten å måtte bli målt i karakterer opp mot andre? Og hvis det er strikking, så er jo det fantastisk! Jeg fikk faktisk en melding fra en tidligere elev for noen dager siden, hvor hun skrev at hun var så fornøyd med at hun hadde lært å strikke mønster på Borg. Nå var hun i gang med både det ene og det andre prosjektet, og hun var så stolt! Å skape mestring enten det er strikking, ski, kunnskap om kulturer eller matlaging så gjør det noe med oss. Vi får en følelse av å mestre noe i livet. Og alle som har kjent på dette vet at dette er noe godt. Vi trenger dette som menneske, og vi trenger det i møte med verden. Og det vakre er at når man skaper rom for individuell mestring åpnes det også opp for et rikt fellesskap, hvor det man er og kan blir verdsatt.

Så hvorfor blir det “det beste året i mitt liv” eller “et år som kan forandre mye”. I flere av mine ord for dagen det siste halvåret har jeg sitert Karie Oksnes (elevrådsleder Borg 15/16) med noen av de vakreste ordene jeg har hørt, “jeg har blitt kjent med så mange som ikke finnes i min vennekrets”. Ungdommer kommer inn med så mange tanker om hva de skal ha igjen etter endt skoleår, men mange oppdager noe mer. Vi møter andre. Og i det møte utvikler vi også vårt menneskesyn. Ved å møte så mange forskjellige mennesker som ikke finnes i egen vennekrets, så forandrer det mye. Og kanskje, hvis de er veldig heldige så får de også tak på det Grundtvig sa, at vekst er “for alle”.  Og et slikt menneskesyn tjener livet!