Søk plass
Hjem  |  Ukategorisert   |   Bønder i byen. Wellington visited.

Ord  – Knut Ståle.

Selv i naturlandet New Zealand er det byer. Ordentlige sådanne, og Wellington er hovedstaden. Her sitter landets styresmakter i the Behive – en bygning spesialsikret mot jordskjelv. Og ifølge gatekunsten på cruisekaia er det en av verdens triveligste og mest kompakte cruisehavner.

Trygt i hus etter nok en anstendig dagsetappe i minibuss tok vi inn på YHA vandrerhjem downtown. Med velsignet gratis wifi. Og gåavstand til det ganske riktig kompakte sentrum. Innenfor 8-10 kvartaler finnes det meste som er verdt å få med seg av sentrum. I tillegg har byen sjøfront som er alldeles forbilledlig fritt for industrihavn, kontorbygg og private anlegg, men tvertimot har store friarealer med med strand, badehavn, roklubb og kajakkutleie – alt lett tilgjengelig til fots og på sykkel med rikelig med gang- og sykkelveier. En oppvisning i bærekraftig byutvikling og naturvennlig tilgang for byens befolkning. Flere kystbyer hjemme burde stått med lua i hånda, skjegget i postkassa og notatblokka klar her i Wellington.

Men med frisk bris og seinsommertemperatur blir det ikke stuping fra nærmeste lyskryss denne gangen, men en kort kveldstur med vannpipe på cafe Istanbul og hjem i seng for de fleste. Noen får også den tvilsomme gleden av å følge med på utviklingen etter at en maoriungdom vi kan kalle reckless youth, truer en av guttene med tøff munnbruk etter først å ha slengt med leppa til noen av jentene i klassen og fått tilsvar på dette. Bråkmakeren og vennene hans henger noen titalls meter bak oss langs gatene bort til gågata Cuba street. Med hetta over hodet og breie bein. Wellington er absolutt en fredelig by, men I Cuba street er det hyppige fotpatruljer fra politiet, som er interessert når jeg spør om dette er en kjenning. Han blir ihvertfall det nå. Vi skal ikke gjette, men at Maoriene er overrepresentert i de sosiale lavstatusgruppene i landet er det ingen tvil om. De har lenge slitt med å finne sin identitet i den nye verden de fikk prakket på seg, og kjempet for å beholde sin kultur uten å miste for mye.

Vi ble ikke bedre kjent med akkurat disse lokale ungdommene etter å ha tipset dem inn til politiet. Vi tror det vil være lettere på en annen måte, en annen gang.

Ord for dagen er på 4. dagen, og vi gleder oss over at alle så langt har gjort leksa og tatt ordet, og gitt verdifulle tanker fra seg selv.

Dag to i Wellington starter på Te Papa, som er landets nasjonalmuseum. Her er moderne, innholdsrike faste utstillinger av gjenstander, fotomontasjer og tekst som forteller landets historie om både Maoriene, den livlige geotermiske aktiviteten og det moderne New Zealand. Denne sommeren fikk vi med oss en sterk og fascinerende fortelling om anzac styrken som kjempet mot Tyrkerne i Gallipolli, Tyrkia under 1. verdenskrig. Australia og New Zealand sendte forente styrker til Europa under engelsk kommando, og mistet voldsomt mange i forhold til innbyggertallet. Utstillingen inneholdt blant annet ekstremt naturtro modeller av mennesker i tablåer fra forskjellige krigssituasjoner, i nesten dobbel størrelse. Modellene var bygd av Weta studios, som sto bak en stor del av modellene og kostymene i Ringenes Herre.

Etter lunsj forsvant folk rundt omkring etter å ha lagt sine egne planer. Hanne og Irene gikk mil etter mil for å se en selkoloni. Jeg skulle vel ha nevnt at vi både skal padle forbi en og kjøre forbi en annen senere på turen. Noen gjorde byen, men ifølge Fanny «gikk det ikke an å shoppe her». For smått for ei storbydame fra Skien tror vi. At det er bare èn handlegate, med overvekt av enten sportsbutikker, rare krimskramsbutikker og svindyre art/craft butikker gir vel Fanny litt rett. Vi shopper helst så bærekraftig at det ikke blir kjøpt noe som helst.

Kvelden tilbrakte vi samlet på the Grand, med ordentlig restaurantmiddag. Levelige priser for en student, og landets egne råvarer. Som de er synlig stolte av, og vet å merke. Lekker lammeskank til 120 kroner kom på lærerdietten, Oda stekte sin egen indrefilet på glovarm steinhelle. Friluftsfolk vet å lage god mat selv.

I anstendig tid kom alle i hus, siden neste dag skal starte med frokost 05.30. Flinke elever!!

3-DSCN9560

Flere hadde skjorter på lur mellom turklærne i kofferten. Ingen joggebukser. Vi så ut som en anstendig flokk med voksne. Helt til noen begynte å tulle ved bordet. Endelig noen som turte være seg sjøl.

2-DSCN9558

Rom for spørsmål.

5-DSCN9572

Middag slik vi sjelden ser det hjemme. Oda er sin egen kokk.

4-DSCN9566

Pene mennesker i ordentlig konversasjon. Det kan vi ihvertfall la alle tro…

1-DSCN9553

Små gleder for oss som leser trafikken på mer enn en måte. Lest: New Zealand har et annet bilavgiftssystem enn oss. Elbiler er ukjent. Familiebiler med store bensinmotorer er hverdags. Ikke rart de må kompensere for å bli et miljøvennlig land, ved å skrive «husk å slukke lyset når du går» overalt. Et paradoks..  De diskre tallene på størrelse med et knyttneve på forskjermen er avslørende  – så dette er ikke miljømodellen nei. Den man kjøper i Norge. Dagens digresjon: Mustang GT blir snart å se i en helnorsk bilfilm der hjemme med premiere i høst.