Søk plass
Hjem  |  Ukategorisert   |   Bolivia – La Paz

Skrevet av: Frøya og Cassandra

 

I dag dro vi de trøtte kroppene våre ut av sengen halv seks for å rekke å pakke og spise frokost før avreise klokken 06:20.

Vi kjørte med en trang minibuss til busstasjonen, der vi ble stående med bagasjen og vente på rutebussen som skulle ta oss inn i Bolivia.

Etter å ha fått stappet bagasjen inn i bussen og sikkert knust alt som kunne knuses i bagene, fikk vi veltet oss nedover den usannsynlig trange midtgangen til setene våre. Da vi så opp i busstaket og oppdaget taklukene kom det flere gledesrop rundt omkring. Enkle gleder er bra på tur! Vi ble sittende på bussen og slumre med musikk i ørene, mens det varierte landskapet suste forbi utenfor.

Så kom vi endelig til grensen. Det var et klønete og upraktisk system, der vi først måtte inn og veksle penger på en kiosk. Dette var så vi kunne betale for å komme inn i Bolivia. Dette var den svimlende prisen av 1 hel bolivianos(=ca 1kr). De toalettene som man her kunne låne var uten papir og med en tønne med vann til håndvask der det fløt store hårdotter i overflaten.

Deretter ble vi skyndtet videre til et nytt kontor der de sjekket pass og stemplet kortet vårt. Måtte vi stå i enda en lang kø for å komme inn på nabokontoret der en ny mann skulle se de samme papirene stemple i passet vårt. Så måtte vi gå opp en bakke til det neste kontoret der de skulle sjekke det siste papiret. Det høres kanskje lett ut, men med oksygenberøvede hjerner og lunger som henter ut ca like mye oksygen som hvis vi skulle hatt kols hele gjengen, der vi peser oppover bakken.

Etter enda en lang kø og en mann bak en skranke var det tilbake på bussen og av gårde igjen. Vi fikk en våt velkomst til landet da en vannballong suste inn vinduet og sprakk så det smalt i bakveggen av bussen, og ga en fin dusj til de to bakerste radene.

Bilde 1. 4..mars

Dette er bussfergen som fraktet bussen over Titicacasjøen.

Da vi endelig kom frem til La Paz og Casa Alianza der vi skulle sove, var det så uvant å bli møtt av en norsk dame. Hun jobber for Misjonsalliansen som eier gjestehuset. Vi fikk tildelt rom og ikke lenge etter sto det pizza på bordet. Maten ble fortært med fornøyde spiselyder uten prat. Resten av kvelden ble gitt til å slappe av for å slippe mer høydesyke, noe mange i klassen er veldig takknemlige for.

Bilde 2. 4 mars

Utsikten over La Paz fra hotellet. Litt grå og kjip himmel men ellers fin by J

 

Dagens sitat alla Ludvik: « Jeg skriver så stygt at han skriver over».