«Oui, neineinei ehh siiii» og «como, que, quee?» Her er språkforvirringene fullt i gang!
I dag sjekket vi ut av hotellet i Lima, og nå ventet en lang busstur til Arequipa, Anders sin fødeby. Den 16 timer lange bussturen skulle ikke starte før på ettermiddagen, så før det fikk vi fri til å gjøre hva vi ville. Alle endte opp på stranden, noen på sandstranden, noen på steinstrand, og noen surfet. Olaug fikk et crush på den kjekke surfeduden, men en språkbarriere hindret forholdet i å ta steget videre. Good luck next time Oddlaug<3<3

Bussturen skulle begynne, og alle gruet seg. Vi hadde ingen forhåpinger, og skjønte ikke hvordan vi skulle komme oss gjennom denne turen som til og med var lengre enn flyturen fra Amsterdam til Lima. Men da vi kom inn på bussen ble vi skikkelig postitvt overrasket. Setene var svææære, og kunne legges ut som en seng. Hvert sete hadde til og med egen flatkjerm med fjernkontroll, minikjøleskap, personlig assistent og personlig massør. Neida, joda. Men bussturen var skikkelig behagelig og 16 timer gikk fort. Den spanske bingoen tok også kvelden til nye høyder (selvom mange ikke skjønte noe – tilbake til språkforvirringen). Etter den heftige bingoen var alle helt utslitt, så vi falt i søvn så snart det var avklart at premien gikk til en av de innfødte (maks JUKSING fyren kunne jo flytende spansk).
Da vi våknet opp ble vi glade og fornøyde for å høre at det ikke var mange timene igjen av bussturen. Frida derimot, hadde hatt en kamp mot sovestillingen hele natten lang. Og da hun våknet kunne vi med sikkerhet si at det ikke var hun som hadde vunnet den kampen….

«I woke up like this»

Nå er vi endelig fremme!!! Det er bra, selvom vi kommer til å savne bussmaten mucho</3</3

«Æsj… Okei, det er i hvertfall en hamburger? Vent… Hvor er hamburgeren? HVOR ER HAMBURGEREN?? Er det bare brød. DET ER BARE BRØD.» (quote: Kristine)

En rose for dagen var at ingen dyr ble drept idag<3<3
Suss fra Frida E og Lovise<3<3