Tekst, internett, bilder og menneskelige ressurser er sjelden synkronisert på denne turen. Så her er Marthas bildespessial fra dag 1, da hvite kropper fikk varme seg til sjøs i Aucklands havnebasseng. I en historisk farkost. Teksten fra dagen er her:

De gamle maoriene brukte ikke badestige. De var jo heller ikke på fornøyelsescruise når de krysset Stillehavet. Derfor den noe krevende entreen etter badet.

Synkronisert moro etter beskjedne 26 timer i flyseter.

To representanter fra den frivillige organisasjonen som drifter flere wakaer i New Zealand.

En smule historisk sus i denne rorstokken. Og når du ligner såpass mye på Leiv Eriksson er det bra Sondre ikke fikk stand på USAs vestkyst.

Bak denne stolte kapteinspiren ligger et stort solcellepanel. Det er en elbåt, i tillegg til å være en seilbåt. Ikke bare et stykke flytende kulturhistorie, men den moderne tids oppgradering til bærekraftig transportmiddel.

Give her ten degrees east boy.

Hell i uhell – Quantas t-skjorta Sondre fikk som plaster på såret for manglende bagasje, blei kjekk å ha for Terje de følgende tre dagene. Siden han prøver å spare vask. Dessuten sitter den jo som et skudd på en blivende styrmann!

Mannskapet sørget for å sette folk i arbeid, seiltur skal ikke være passivt.