Etter en psykisk utfordrende dag i går, så var det klar for enda en i dag. Vi startet dagen med besøk i Good Samaritan barnehjem i Mathareslummen her i Nairobi. Her ble vi vist rundt av Big Mama, en livsglad og sprudlende dame som har drevet barnehjemmet i 23 år. Her bor det barn som har blitt tatt inn fra gata, og nå har et sted å bo. Barnehjemmet var halvveis falleferdig, og det kunne bo opptil 60 barn på ett rom, fordelt på 12 senger. Det er 5 barn per seng. Men trass i et rimelig shabby utseende og en veldig stram lukt, hadde barna det fint her. De lo og var glade for å se oss, og det var tydelig at Big Mamas kjærlighet når ut til de alle. På spørsmålet om hva som driver henne var svaret, ikke uvanlig her, Gud. Hun forklarte at kjærligheten fra Gud gir henne styrke og motivasjon til å hjelpe disse barna. Hun var veldig opptatt av utdanning, og meddelte stolt at hun nå har mange barn i High School, og en del på College. Hun forklarte også at det stadig vekk banket på en nybakt mor eller far som rett og slett leverte barnet sitt til henne. Vi fikk leke litt med de søte og glade barna, før det var på tide å komme seg videre.

Vi kjørte videre til Kiberaslummen, som vi også besøkte på vår andre dag i Kenya. Men denne gangen fikk vi omvisning på en skole der fadderbarna våre går, og så gikk vi inn i slummen. Vi gikk i knalltrange gater mellom blikkhus, med kloakk rennende mellom husene og søppel hvorhen du tråkket. Vi besøkte ei 36 år gammel dame som både er HIV positiv og har Tuberkulose. Hun kunne ikke annet enn å ligge i sengen i et bittelite 1-romshus som hun delte med to barn og en ektemann. Vi fikk historien hennes, overrakte litt mel, sukker og mais, ba for henne og gikk videre. Det var en veldig sterk historie. Jeg tror ikke det går ann å forberede seg på det vi så i dag. I Kibera bor det 1 million mennesker, tett i tett i tett, i en forferdelig stank og under helt grusomme forhold. Jeg kunne se en bitteliten jente stå nede i kloakkelven mellom husene, som tok opp en CD som nok hadde ligget der lenge blant søppelet og avføringen, og så begynte hun å spise på den.

Men trass i tilstanden så møtte vi mange smil, mange barn som vinket, ga oss high fives og ropte «mzungo» (=hvit person) og «how are you?» etter oss. Folk virket livlige og åpne, enda de har så lite. Det var veldig inspirerende. Vi besøkte en dame til som var syk, og fikk se hvor hun bodde. Etter det beveget vi oss ut av slummen, og kjørte videre i bussen vår. Det var nå langt over lunsjtid, og så mzungo som vi er så stoppet vi og spiste pizza. Det gjorde nok godt for både kropp og sjel å få i seg noe annet enn afrikansk mat akkurat i dag. Etter det reiste vi ‘hjem’, og resten av dagen har vi slappet av og fått tatt til oss de mange inntrykkene vi har fått de siste dagene.

(Gratulerer med dagen mamma!!)
xoxo Sofie