Med en befolkning på drøye 1000, er det rom til å leve på denne perla ute i havgapet rett vest for Molde, og med utsikt mot Ona. Og hva vil det så si å leve? Jo, for Australia Backpack-klassen innebar det i om lag tjuefire timer det følgende: fjell, samhold, sol, sjøsprøyt og vind, kajakk, bål og grilling, hvalbiff, brownies (Hipp hurra for Silje!), en reise omlag fem tiår tilbake i tid – og for de som ønsket det – overnatting ute, under stjerneklar himmel. For å sammenfatte, kan vi benytte oss av linjas slagord: Nysgjerrighet og mot!

Etter en halvtime i buss, hoppet vi av dro til sjøs med sekkene på ryggen. Førti minutter med ferje og ti minutter til fots (eller på Longboard), og vi var fremme i huset / hytta hvor vi skulle få tilbringe det neste døgnet. Det vil si, vi tilbrakte vel strengt talt mer tid utendørs enn innendørs. Første punkt på programmet: Havkajakk!

Det blåste godt da vi la fra land, men alle som en kjempet seg tappert over bølgetopper og trosset vindkast som aller helst ville ha oss med i motsatt retning. Vi «ankret opp» i ei bukt hvor vinden løyet og tråkket i land, fyrte opp bålet og grilla burgere mens sensommersola gjorde sitt beste for å tørke ullundertøy og livvester. En velfortjent pause, før hjemfarten. I fem timer var vi på havet, og det var godt å få på seg tørre klær når kajakker og klær var spylt rene for saltvann.

En liten gjeng tok turen opp til Harøyburet (156 moh.), før det ble servert hvalbiff til «kvelds».

Dag to gikk turen igjen opp på Harøyburet, denne gangen var hele gjengen med – et siste blikk utover øyriket før returen til fastlandet.

Standarden er satt. Vi er i gang. Og vi gleder oss til fortsettelsen!