Inkastien. Fire dagers vandring, undring og mye moro.

Alle blogginnlegg

Skrevet av Aida Urkedal, 05. apr 2019

Fra La Paz- over grensa tilbake til Peru går det ca to dager i buss.foto : Aida
fra bussvinduet ser vi mye av livet på landet i Peru. Vi nærmer oss Cusco, byen som skal bli vårt neste steg mot vårt neste mål, selveste Macchu Picchu.foto: Ana Gloria
De første kilometerne inn mot den Hellige dal gjøres unna. Tilbake på sykelsetene. » I Peru og Bolivia sykle man med sykt bra utstyr på sykt dårlige veier» sitat Ellen.
Foto: Aida
Reisen fortsetter på elven. Rafting på nye steder er alltid spennende. Er guidene flinke? Er elva litt for stor, slik vi hadde hørt rykter om? De fleste tar sjansen, og får seg et par timer nedover elva med humping og rulling i godt brukte og litt slitte gummibåter.Vandringen fortsetter til fots. Nå blir det brattere og enda smalere. Vi stopper ofte, lukter og smaker på kjente og ukjente frukter.
Guiden vår Jair, som er Ketchua, forteller om Kokabladet og dets verdi både i dag og i inkatiden. Foto : Aida
vi går innom fjellgårder, som ligger i ulendt terreng på samme måte som i Geiranger. Også de har sine lokale spesialiteter. Her er en variant ingen hadde prøvd før. God? Tja. Litt uvant, synes de fleste. Azul maiz.marakunja. Ketchua for passionsfrukt.
Denne var søtere, og ble bedre tatt imot i våre norske smaksløker.