Søk plass
Hjem  |  Afrika Mangfold | Afrikaturen 19   |   «Disability is NOT Inhability  Opportunity NOT sympathy» ….
Dagen i dag startet på Kibos blindeskole i Kisumu. Her fikk vi hilse på, snakke med og få et innblikk i elevenes hverdag. Elevene var nokså beskjedne og tilbaketrukne med det første, men det var tydelig at de satt pris på å få kontakt og oppmerksomhet! Barna sang for oss og viste både engasjement og glede for at vi kom på besøk.
På skolen traff jeg nokså mange mennesker av albino utseende, det var veldig spennende da dette ikke er noe man får oppleve så ofte i norske gater. I Afrika har det herjet absurde overtroer om albinoer. Den enkelte og dens familie har gjennom historien hatt en grusom skjebne. På skolen blir barna godt beskyttet mot stigma, og blir behandlet på lin linje med alle de andre (slik det skal være)!
Skolen er plassert i idylliske omgivelser med store grønne sletter med både gjeiter, aper, høns og kuer. Barna som går på skolen lever på skolen hele året, med unntak av ferier. De får tre måltider om dagen og alle har hver sin tildelte sengeplass. Noen av barna er svaksynte, mens en stor andel er totalt synshemmet. Jeg blir fortalt at de yngste barna er mellom tre og fire år, og at det ikke er noen øvre grense på hvor gamle de eldste som bor der kan være.
Når jeg ruslet rundt i skolen områder oppdaget jeg noen sitater skrevet på murveggene…
«disability is NOT inhability
  opportunity NOT sympathy» ….
Skolen fokuserer på alt det barna og ungdommene KAN mestre og lære. Det er trygt og oppløftende å vite. Jeg har stor tro på at elevene på skolen blir godt ivaretatt.
I ettermiddag var vi på et kort besøk på et stort matmarked i en av Kisumus mange gater.  Noen kjøpte seg deilige store mangoer og dragefrukt i forbifarten. Det var gøy å se lokale spesialiteter og rene råvarer oppstilt på rad og rekke.
Når klokken bikket halv seks tok vi turen til «Hippo point». Vi var alle spente på om vi var noen av de heldige utvalgte som fikk se synet av flodhestene som av og til holder til her… Det gjorde vi dessverre ikke. Et deilig, etterlenget vindpust i hud og hår etter en varm dag ble likevel godt tatt i mot av turfølget. Ute ved havgapet så vi noen vakre Hegrefugler, en sort av store pelikanfugler. Ved parkeringen stod en mann og solgte fine Masaismykker.
Kveldens møte og ord for dagen hadde vi i nydelige omgivelser i «Dunga Hill Park». Med en iskald brus i hånden, og en vakker, oransj solnedgang ble dagen avsluttet på best tenkelig hvis.
Vi gleder oss til reisen videre – i morgen er det nemlig duket for Nairobi og nye vertsfamilier!
Tekst og foto: Ragna Svendsrud Sørlien