Etter en laaaang flyreise ankom vi endelig Cochabamba. Klokken var nå 06 tirsdag morgen i
lokal tid. Etter å ha reist i et helt døgn, kunne vi tydelig merke søvnmangelen. Likevel ble
utslittheten lagt til sides da vi ble slått av den varme, landlinge lukten utafor flyplassen. Synet
var eksotisk og begeistringen stor. Vi snakker lokalbefolkning som tilbøy hjemmelaget drikke
på parkeringsplassen, og turistbusser helt utenfor det vanlige. Dette kunne jo ikke bli bedre!
Etter litt venting kom «Milton», som skulle frakte oss til hotell Toloma. Vi fikk en egen buss
dedikert kun til oss. På veien til hotellet var det mye spennende å se på, blant annet kaoset
av høyspentledninger og de eksotiske palmene langs veien.
Etter at bagasjen var lagt inn på hotellet, spaserte vi ut i byen på jakt etter frokost. Etter
maten møtte vi ei som hadde jobba som misjonær, sammen med en Bolivianer. De tok oss
med på skikkelig byvandring i Cochabamba. Deretter gikk vi langt om lenge for å skaffe
SIM-kort til gjengen.
Senere var vi ute på middag på en barne- og familierestaurant. Vi fant ut at dette stedet var
litt bedre på is og dessert, enn på mat. Nesten ingen av oss klarte å spise opp, men det ble
en gøyal opplevelse likevel med en overtrøtt gjeng:)
Vi avsluttet dagen med en kjapp kveldssamling i lobbyen, før vi tok en «tidlig» og etterlengtet
natt søvn!

Onsdag 8.mars:

Onsdag våknet vi opp til litt overskyet vær, men med en nokså behagelig temperatur. Utover dagen lettet været opp og det ble strålende sol! Vi spiste en god frokost, med mye ny frukt og juice. Endelig hadde Ingebjørg kommet fram til hotellet etter mye styr med forsinket fly og manglende bagasje. Det var utrolig hyggelig å endelig få møte henne og det gikk over all forventning. Etter bare noen timer så føltes det ut som vi hadde kjent henne i flere måneder. Ingebjørg hadde med seg en boliviansk venninne som vi møtte samtidig. Hun het Karen og var med oss resten av dagen. Deretter møtte vi Jackie som vi ble litt kjent med dagen før.

Første punkt på agendaen var å besøke en boliviansk skole i Tiquipaya i Cochabamba. Skolen heter «Jesus Maestro» og ble startet opp av norsk luthersk misjonssamband (NLM). Der ble vi aller først møtt av rektoren som snakket litt om hvordan skolen drives. Det viser seg at skolen har et helt spesielt prosjekt der blant annet elever kan ta fagbrev innenfor matlaging og miljøforvaltning. Dette er en unik mulighet for elevene i å få en utdanning som gjør dem ettertraktet i jobbmarkedet. Det er kostbart å studere på universiteter, så prosjektet gir en gyllen mulighet til å få en utdanning og åpner opp mange dører for videre utdanning. Rektoren viste oss rundt på skolen og vi fikk besøke flere forskjellig klasser. På den måten fikk vi et lite innblikk i hvordan skolehverdagen er for disse elevene. Etter omvisningen fikk vi snakke med flere av elevene. Her fikk vi virkelig prøve oss på å snakke spansk, og vi opplevde både språkutfordringer og masse mestring når vi klarte å kommunisere. Elevene var veldig ivrige med å snakke med oss, og vi fikk smake på forskjellig boliviansk snacks. En av oss ga til og med telefonnummeret til noen av barna!

Etter skolebesøket tok vi en trufie, en bitteliten mini-rutebuss til en restaurant som Jackie og Karen anbefalte. Her fikk vi smake på enda mer boliviansk mat og drikke. Vi bestilte en drikk som kalles for mocochinci. I denne drikken var det brukt tørket fersken og masse krydder. Flere av oss synstest at den smakte litt som pepperkaker, og det var litt varierende hvor godt folk likte den. 

Siste post for dagen var å dra opp til Jesusstatuen, «Cristo de la concordia». Jesusstatuen i Cochabamba er den tredje største i verden hvis man regner med sokkelen og den største hvis man bare regner på statuen!! Vi tok alle sammen gondolen opp til statuen, og halvparten gikk ned mens resten tok gondolen ned. 

På kvelden hadde vi et kort kveldsmøte der vi snakket om hvordan dagen hadde vært og hvordan morgendagen kommer til å bli. Flere pekte på skolebesøket som høydepunktet for dagen. Det var et unikt menneskemøte, som vi ikke vil glemme med det første! Til slutt hadde stippen vår Malin ord for dagen. Hun snakket om frykt og at man må utfordre seg for det man synes er litt skummelt. Det var veldig tankevekkende og fine ord!