Søk plass
Hjem  |  De lange linjereisene | New Zealand Friluftsliv   |   Skydive!

Ord : Eline

11 dager inn i eventyret, og vi (i alle fall noen) er slitne, men får likevel et nytt energiboost hver eneste dag. I skrivende stund sitter vi på den mest idylliske campingplassen, tett på naturen og spiser Tanners breakfastburritos. Etter den krevende fjellturen (mount Doom) satte vi oss i bilene og kjørte til Wellington – den sinnsykt forblåste hovedstaden. For noen var det nok deilig med litt byliv etter å ha vært nærmest isolert fra omverdenen i to døgn. Etter et besøk på Te Papa, nasjonalmuseet til New Zealand (som forøvrig var et utrolig bra museum) fikk vi både tid til shopping, cafe, besøk på Weta Studios. Ida hadde et oppdrag; det var å skaffe seg mer enn de tre trusene hun kom hit med, noe som hun presterte å glemme det før vi dro til mindre urbane strøk.

Etter to netter i Wellington satte vi oss på ferjen over til South Island, før vi kjørte videre nedover øyen. De to nesten nettene skulle vi tilbringe på «The Barn» rett ved nasjonalparken Abel Tasman. Her har vi fått både rosa solnedgang, rød soloppgang, oransj soloppgang og et fantastisk vær.

Ord : Oliver

Enda en gang våknet vi ivrige og lystne på en ny dag her på New Zealand. Plassen er vakker! Vi ligger vegg i vegg med Abel Tasman Nationalpark; storskog og strender som strekker seg som et paradis innover landskapet. Forrige kveld, under flott stjernehimmel, ble vi overraskende nok enige (og forsåvidt ivrige) om en felles morgenjogg klokken 06.30. To stykk stod opp. Møtte en vegg av kulde og mørke, gikk fort inn og la seg igjen. Resterende hadde »glemt» det… Det ble heller en felles start med frokost og oppladde kropper for en kajakkdag på sjøen.

I utgangspunktet skulle det være for mye vind til at vi kunne dra ut med båtene, men nok en gang beseiret yr.no lokale værmeldinger. Dagen skulle vise seg å være omtrent vindstille og solfylt. Etter en kort (her: les litt for lang) instruksjon om kajakkpadling, slepte vi (her: les en traktor) ut båtene i sjøen. Folk hoppet ivrige oppi og la ut på »bøljan blå». Da var det bare å si »lykke til armmuskulatur». Langt foran hører slitne sjeler en lærer som roper ut om teknikk: »Bruk mage. Lave padleårer. Strake armer. Rotasjon i kroppen […]». Ja… Multitasking var ikke så lett på dette stadiet. Endelig la vi oss inn på første paradisstrand. Her er det både soling, leking i sanda og brekking av tær før ferden gikk videre til selene! Hurra! For noen flotte og morsomme skapninger. Bare 20 meter fra båtene var det både store og små seler som lekte godt eller solte seg i fine positurer på steinene. Neste paradisstrand låg i vente. Og der lå vi, uvitende og avslappa, helt til Knut kom med en aldri så liten plot twist for dagen: Fallskjermhopp! Og vipps var dagens harmoniske »godstemning» snudd opp ned til adrenalin, nerver og stress. Herifra gikk dagen i hundre. Allerede før vi hadde lagt inn til kai, hadde »mr. Sky dive man» møtt opp og ventet på oss. Han kjørte oss direkte til der vi skulle hoppe og etter en liten introvideo var vi i lufta. 10 av oss hoppet, 6 leide egen kameramann, 3 hoppet fra seksten-tusen fot og resterende fra ikke mindre enn tretten-tusen fot. Noen var spente, mange var kvalme, få var fryktløse og andre var redde. Flyturen i seg selv var meget fin (for dem som faktisk fokuserte på utsikten). Så var det selve hoppet… En etter en forsvant vi ut av flyet i 200 km/t. Verst var det for de som satt og såg på venner forsvinne ut av et fly i fart… hylende… 1… 2… 3… HOPP: Fritt fall. Kiling i magen, luft i sveisen, tanken om at jeg dør snart, og før du rakk å si »takk for meg», var fallskjermen ute og utsikten var det eneste som skuet øyet. Vakkert! 3 minutter var vi i lufta og 45 eller 70 sekunder av dem (avhenging av høydevalg) var fritt fall. Dagens store seier! Vi hadde gjort det! Fallskjerm! Store rop om at dette var det morsomste og artigste de noen gang hadde gjort var ikke sjeldent å høre. En liten avslutning rundt en ny stjernehimmel på kveldstid skulle være den lille prikken over i’en på en perfekt dag. GOD NATT! Og i morgen er vi klare for mer!