Søk plass
Hjem  |  New Zealand Friluftsliv | NZ til Hawaii   |   Krigsskip i solnedgang..

Hawaii ga oss bølgesus, palmer og vakre solnedganger fra dag 1! Vi fikk nyte mektige bølger, vulkansk natur og et levende hav under overflata på dag 1, 2 og 3. På kajakksafari på østsida av øya fikk vi oppleve havskilpadder på nært hold, både tett på kajakken, og på snorkletur. Korallrev rett utenfor strandlinja sørger for et rikt liv i sjøen. På tur gjorde vi strandhogg med to forskjellige typer tradisjonelle kanoer/kajakker. Den ene kapteinen ville mer enn gjerne prate, og vi lærte at den ene katamarankanoen er en historisk farkost, men bygd i nye materialer, som har mange aktive brukere på Hawaii. Vi så lange rekker av både kajakker, kanoer, katamaraner og utriggerkanoer på stranda vi padla fra. Det finnes klubber i mange byer og på alle øyene. Det finnes et årlig kappløp mellom 2 av øyene der bestetid er 4 timer. Og katamarankapteinen hadde med seg en ung, trivelig fyr som hjelper, og han hadde kano og kajakk som fag på skolen. Tydelig at øyfolket vil ta vare på og utvikle sjøfartskunnskapene som brakte dem hit, ved å lære opp nye generasjoner.

Gårsdagen starta vi i Pearl harbour. Med krigshistorie som plutselig kjennes nesten for relevant. I 1940 flyttet USA hele stillehavsflåten sin til Hawaii, blant annet med en tanke om å avskrekke Japan fra å utfordre USA. Den gang var ikke Hawaii engang en del av USA, det skjedde ikke før i 1959.

Men istedet kom Japans voldsomme flyangrep, og gjorde enorme ødeleggelser på skipsflåten. Det kjennes ut som en nesten skremmende parallell til USA’s støtte til Ukraina, med 1 milliard dollar. Som forhåpentlig er avskrekkende – eller er det det? Vi er absolutt ikke alene om å frykte utfallet – men å stå i USA i går, og lese hvordan der gikk med Pearl harbour, kjennes sterkt.

Kontrasten til den vakre solnedgangen på Waikiki beach kunne knapt vært større. Det myldrer av folk på stranda, både amerikanske turister i turistklærne sine, og barbeinte surfere med brettet under arma i forgjengerfeltene over til strandpromenaden.

Hjemme i hagen på North shore går livet sin gang, Aloe vera planten blir mindre og mindre, utedusjen vår blei okkupert av to kjempesnegler som det virka uhøflig å flytte på, vi begynner å bli vant til kyllingfamilien, vi klarer å sovne sjøl om hønene kakler i hagen, og vi klarer å sove lenger enn klokka 6..

Missouri er et av skipene som overlevde angrepet i 1941. På dette skipet inngikk Japan avtale med USA om overgivelse i 1945.

Forbudt å ta med skytevåpen inn på den mest historiske marinebasen i USA. For oss er det vel nokså rart at det skal være nødvendig å minne om det.

Honolulu skyline, med vulkankrateret Diamond head bak. Utsikt fra der vi trodde vi skulle finne Sigrid, Silje og den alternative fjellturgjengen, men som viste seg å være helt feil sted..

Hverdagskost i Honolulus gater. I tillegg til sykler og mopeder med eget stativ for surfbrett!

Vi har møtt mange av byens uteliggere, både på stranda og når de setter opp teltet sitt langs veien for natta.

Et av dagens seilmannskap blir levert tilbake på stranda foran hotellet. Katamaranene er tydellgvis populære.

Solnedgang over stillehavet er vakkert, og er blant mange sterke naturopplevelser som har trukket turister til Hawaii i mange år.

The Duke – surfelegenden som bidro til å gjøre surfing stort, og til å dele det med verden.

Kajakkdag på østsida – vi gjør strandhogg for å spise og snorkle!

Blid kanokaptein! Snakk med lokale sjøfolk, så får man lære nye ting!

Kanokapteinen og hans unge assistent prepper crewet sitt for sjøsetting etter lunsj

Denne skuta var utrolig slank og lang, beregnet for 6 padlere. Leirskolepadlimga blekner litt. Vi må visst se Vaiana og bli mer inspirert til seiling, padling og havliv!