Søk plass
Hjem  |  New Zealand Friluftsliv | NZ til Hawaii   |   Hawaiifeber!

 


Vi skriver historie på årets langtur med New Zealand klassen – vi er temmelig sikre på at vi er den første og eneste klassen som får gleden av å reise til Hawaii!

Vi har hatt noen litt skjelvende uker, med stor produksjon av papirer, godkjenninger og tester som skulle få oss lovlig ut i verden. Og allerede her var det mye læring. Store forskjeller mellom klassenes reisemål i koronafrykt forteller at risiko og helsefrykt ser temmelig forskjellig ut rundt om i verden. Her var det nokså trangt for ferske covidsyke, og vi venter ennå på å bli en hel famille når Anne kommer etter med ei friskmelding. Mens Europa og Sør Amerika har holdt dørene åpne for de ferskeste covidvinnerne på skolen.

Vi var iallfall glade og nokså høye på helse og forventninger mandag! Ingen forsov seg skikkelig til oppmøte kl 04, vi fikk slippe inn på flyet, forta oss gjennom Schiphol, noen med støttestrømper faktisk, og i LA var vi plutselig ute i det fri – i selveste Amerika, og ikke lenger i transitområdet, og Alex spanderte mobildata på å finne og ta oss med til den nærmeste burgerplassen utenfor terminal 2. Litt mettere og med en hel del skritt på telleren fløy vi inn i solnedgangen mot vest, det Silje og Synne fikk et langt og lærerikt foredrag om cruisebusiness på Hawaii. En halvtime før landing dukka to massive skygger av fjell opp i horisonten, mot flammerød himmel. Og den ene var Mauna Loa – visstnok den største vulkanen i verden.

Vi blei godkjent for Hawaii, febermålinga vi hadde litt angst for så vi ingenting til, og heller ikke bagen til Per! Den sto igjen i Oslo. Og vi sier til Per han er heldig som får 50 dollar pr dag til nye klær så lenge bagen ikke er her, dermed blei det ny Hawaiiskjorte i går!

Å bli møtt av noen ute i verden, er betryggende. Tanner har reist med elever i 10 år, og som lærer er det fantastisk å ha en kjentmann. Betryggende at gleden var gjensidig, og dermed dro vi ut i natta med gps’en på Pupukea på North shore, og lenge savna varm luft mot bleik hud.

Hanegal klokka 5. Jetlag var heller ikke enkelt. Og varmt, for de fleste, unntatt noen som blei kalde med kun laken til dyne. Bare det å sove ordentlig, som er så enkelt og greit hjemme, må trenes på nytt har man dratt ut i verden. Frokostbrødet er hvitere, peanøttsmøret feitere og bedre, Nutella er nøyaktig likt som hjemme – men ananasen er fersk fra Dole plantasjen rett borti veien, og appelsiner og epler er ferske hele året. Men mat i magen kjører vi et par kilometer langs fantastisk vakker strand med palmer og bølger, til formiddagsbad. Nå kan solbrenninga begynne – og det gjør den. Flere får vaska seg veldig i massive stillehavsbølger, som blir god film og snap for noen, og halvskummelt for andre. Ikke overraskende er det oss badevaktene kaller opp på høyttaleren.. Men de er greie og vi får gode råd om hvordan vi ikke blir dratt til havs.

Hovedplan på dag 1 er Diamond crater utenfor Honolulu. Et vulkankrater som er blitt et landemerke for både hovedstaden og øya. Øya vår med hovedstaden, er Oahu. Og adressa Kamehamehama highway. Det er et par språklige krumspring med det opprinnelige språket!

Ingen diamanter i krateret – navnet kommer av en misforståelse fra de første kolonistene. Vi betaler billett for å gå på godt tilrettelagt sti fra bunnen av krateret og opp på kanten. Naturen er både tilrettelagt, verna – og ikke så lite farlig skal vi tro alle skilta på veien opp. Men vi klarer oss fint, passerer noen småbarnsfamilier og asiatiske turister i sandaler og kjole, og får mektig utsikt over Honolulu og et uendelig Stillehav. Vakkert! Noen urtypisk lyse folk viser seg å være nettopp så norske som de ser ut som, og vi får lære at det er mange norske studenter på det ene av to universiteter i byen.

Og ikke minst, får vi vite at hvis vi er nysgjerrige på haier, da skal vi ikke betale 1000 spenn for å snorkle nede i et bur i havet – som helt klart er kult å gjøre her – men heller finne en lokal fyr her oppe på north shore, som tar oss med på sjøen et sted vi kan snorkle i sjøen SAMMEN med haiene.. Det satser vi på!

Vi kjører fra krateret til Waikiki beach, og allerede har flere lagt merke til at byen og landet er fullt av svære, amerikanske pickup’er, en haug med kule Jeep’er med kalesje og surfbrett stikkende ut bakluka. Og så langt har vi sett 2 Teslaer og 1 Leaf. Det er rett og slett en helt annen energiverden, en annen holdning og andre verdier. Nå når bensinprisen går i taket med 10 kr literen i USA, er det nok mange som alvorlig mener presidenten burde gå av.

Et mer sjarmerende trekk er alle pickupene med et par hagestoler på planet, for å få med et par stykker til. Praktisk, og ulovlig, tror vi.. Men alle vi har kjørt forbi har vinka og vært blide! Og omtrent uten unntak vært innfødte øyfolk, og ikke hvite amerikanere.

Og her er det mye å si og lære – vi kommer nok tilbake til det..

Waikiki er vakkert, som fra en film, men under blinkende hav lurer mye lavastein, og vi drar defra med noen skrubbsår. To hakk bortenfor oss er bølgene fulle av kids på små brett – barneavdelinga for surfing er stor i dette landet!

Hjemme i eget hus blir det sein taco, og ord for dagen. Vi lærer noe, eller blir minna på, av Ingrid sin fortelling om å være tvilling. Å finne veien til sin egen, personlige og mest sanne identitet, kan ha omveier. En sånn omvei kan kanskje være å dra ut i verden, og se, kjenne, røre og smake alt det som ikke handler om Snap, elbiler, bli rik, eller følge strømmen.

Og enda er det 16 dager igjen av denne omveien!

Den skal brukes!

Månelyst og stjerneklart møte med vår nabo over veien første kveld. Nemlig Stillehavet.

Formiddagsbad med spenning, lek og moro, og mye sand i langt hår og i rompa.

Tanner Erickson! Wouldn’t make it without you! Alltid godt for de få gutta å oppleve vår trofaste reisevenn, sjåfør, kokk, fikser og kamerat. Bananhatten til Per fra Israel passer perfekt til den nye Hawaiiskjorta!

Vi har mye interessant i hagen vår – gekkoer, vakre blomster, palmer, en utedusj (!) og merkelige frø. Eller så er det ei nøtt. Gjett hvem som gikk gjennom kjøkkenskuffene for å finne våpen for å knekke nøtta.

Må på butikken, og den heter Walmart! Nesten for stort for oss. Men minibussen vår liker vi.

Den lille stripa med folk på North shore har sjarm. Og landskapet er fantastisk variert. Sandstrender, bratte, irrgrønne fjellsider, gressletter som ser ut som savanne.

ALOHA!

PS Send mer faktor 50. Aloe Vera har vi i hagen.