Søk plass
Hjem  |  2020 | Friluft - Sunnmøre & New Zealand   |   Trygt framme, rett på jobb!

 

Blogg – dag 1. Ord: Knut Ståle

Søndag morgen opprant med en viss spenning. Står det folk nedi Quatar og peker et termometer i panna på de syke, og setter dem 14 dager i karantene? Hm.
Vi aner fred og ingen fare på Ålesund lufthavn, der er det smil og fiks ferdig boardingkort til Doha. For halve klassen. Resten blir bare boarda til Oslo. Hm.
I Oslo blir det mer spennende, og brått ved skranken til Quatar finner vi ut at New Zealand har begynt med visum, og at det må man fikse før man drar, og betale penger for det. Og det er ikke sikkert det ordner seg på røde rappen selv om internettet er lynkjapt. Oppe ved gaten blir det ekstra mye tasting for mannen fra Quatar airlines, men smilende sier han til slutt It’s ok.
Fantastisk! Mye læring allerede før vi har reist. Dessuten en rask innføring i Corona realitetene, og hva man som kan tenke om det som reisende, forsikringstaker, frisk ungdom og medmenneske. Hvem melder seg for å være støtte i 14 dagers karantene hvis en venn blir syk? Hm.
Vi tar av mot Quatar, og man risikerer å ikke få snakket med sidemannen siden det er så mange filmer på skjermen ved setet vårt. Noen driver kollektiv filmkikking, det er kreativt og man får le samtidig med sidemannen! Quatar sender oss med buss til terminalen, bare litt kortere enn vi kjører fra skolen til kjøpesenteret. Inne på terminalen tar vi innendørstog ut på gaten. Og forbereder oss på nye timer i fly. Mange er heldige og får sovet gjennom mange timer, og det er bra, for vi lander klokka 5 på morgenen i Auckland, New Zealands største by.
En liten gjeng må sende skoa sine på vask, fordi NZ er knallharde på biosikkerhet. Ingen fremmede bakterier fra friluftsfolk og jorder ute i verden skal inn i landet. Men vi kommer oss gjennom, får på shorts, finner badebuksa og klokka 7 kjører vi avgårde for å finne Goat Island maritime reserve.

Der treffer vi… Trine fra Lørenskog såklart, som har vært her såpass lenge at snorkleinstruksjonen ikke funker på norsk – det må bli engelsk!

Vi får en forelesning om livet i havet, hvem som spiser hvem og hvordan den hårfine balansen kan vippe. Og vår mann har gjort research, og vet at det finnes identiske utfordringer i Norge. Kråkeboller og krabbe – blir det for mye eller for lite blir noe annet galt.

Vi snorkler rundt geiteøya, og ser mye fisk, kråkeboller og tareskog. Etterhvert merkes hvem som er forkjøla, og de blir taua inn for oppvarming.

Etterhvert tørre og varme, vi fanger litt sol på plenen ovenfor stranda og nyter det uvirkelige – at vi er på andre sida av jorda, der sola traff først av alle steder denne, vi er først i verden på tirsdag 10. Mars!

Tom og Tanner er kjappe og ivrige på vriene, norske navn, og er ført endel av flokken vår. Bak rattet i hver sin ytterst standsmessige bil er vi snart ute på veien igjen, og vakre landskap ruller forbi bilvinduene. Grønne åser, palmer, velstelte forstadshager foran velstelte forstadshjem, venstrekjøring, rushtid gjennom Auckland og nydelig is i ei rundkjøring på et vakkert lite sted med gullfiskdam under plattingen og killer eels i elva.

Så mye å se, og vi er bare kommet til klokka 2 på dag 1!

Bilder finnes det rikelig av, blant annet i undertegnedes mobil som avgikk ved døden på dag 2. Snart klarer vi taste sammen et utvalg fra diverse googlefotodelinger, kortbytter og trådløse overføringer.

Men enn så lenge – instagram. #alesundnz.