Søk plass
Hjem  |  2020 | Friluft - Sunnmøre & New Zealand   |   A wizard is never late.

 

Bildet over – 3 brødre som ikke er brødre. Men som gleder seg over å lede en gjeng store barn, eller unge voksne, fram mot å bli litt større. Gjøre verden litt mindre. Tanner Ericsson fra USA har vært med oss i 6 år, og er like glad i elevene hvert år. Han sier alltid med hånda på hjertet at det er noe ekstra når vi kommer fra Ålesund. Kanskje lønner det seg å reise i Mars, når alle er nokså trygge, mens andre skoler han er på tur med reiser i November. Han er først oppe av alle og fikser frokost, og kjører lett våre 2600 kilometer på venstre sida av veien. Neste år melder vi ham på «Allt før Sverige», så han kan finne svenskeslekta si på tv.

Tom er Australier og nytt bekjentskap, og av alle ting en aldri så liten trollmann. Med kort. Folk har tatt seg til hodet når kort blir borte og dukker opp på et umulig sted. Dessuten er han systematiker, noe som passer Tanner godt. «Hey dude» møter «Now its all set». Tom er mannen bak flere raske telefoner som løser utfordringer og bl.a fikk oss inn på fgallskjermhopp på 1 times varsel. Og han har med seg mindre enn alle oss i sekken sin.

 

Dag 3! Vi loader opp Mercedesen etter tetrismetoden, takker Huia for gjestfriheten og ruller mot selveste Hobbiton. For noen går det varmt i hodet når de tar inn over seg hva slags episk sted vi skal til i dag. Hobbiton! Drømmelandsbyen fra Ringenes Herre! Der rusla de rundt, alle sammen, Frodo, Gandalf, Sam.. Bildene fyker avgårde i hodene til mange. Men ikke helt i alle…

Vi kommer til en spinkelt fylt parkeringsplass, og har god tid. Google maps hadde rett. Det er tid til å kikke på souvernirer til flere tusen kroner, og et øyeblikk lurer Magnus på om ikke det er verdt pengene å spandere på seg en kopi av pipa til Gandalf til 700 kr? Det går riktignok ikke an å røyke i den. Vi kan bare ane at dette er ei pengemaskin.

En egen grønn buss kjører oss over ei ferist og innover grønne, bølgende hauger mot filmsettet. Her var det titalls trailere, det newzealandske forsvaret og hundrevis av arbeidere og statister i 2000, da elevene blei født, og filmen blei lagd.

Peter Jackson himself er på skjermen i bussen, og forteller hvordan han kom over stedet på helikoptertur. Hvordan et kjempestort, New Zealandsk furutre stakk opp og ba om å få bli the Party tree, og blei det. Først omgitt av en landsby i isopor og plast, som blei fjernet etter at innspillingene var over.  Men seinere gjenoppbygd i solide materialer, når det viste seg at mange ville komme og se stedet. Det viste seg å være et lurt trekk, tatt i betraktning at Ringenes Herre har skaffet New Zealand millioner av turister og milliarder av kroner.

Randi må legge hodet i hendene og nesten felle noen tårer når vi rusler inn i landsbyen, og guiden Mere forteller entusiastisk om opptaksperioden og detaljer fra settet. Om triks for å skape bildet av Frodo som liten hobbit og mye mer. Her er det noen som har gleda seg siden de var 7 år!! Mye eventyrlig glede våkner til liv i den irrgrønne lille landsbyen, med Gandalfs crossing, Bag End, Bilbos hus, the party tree og ikke minst the Green dragon.

Etter ei stund har vi spurt mye mer spørsmål enn det guiden Mere pleier få, og etter et lite filmstunt med stipp og lærer, som vi trodde var lov men som ikke var lov, kaller hun oss den mest eksentriske gruppa hun har hatt. Og vi er kjempefornøyde med det!!! En legendarisk videosnutt finnes på instagram.. Unntatt fra filmen er at Mere kom energisk smilende over plenen og sa Boys, Boys – actually we’re not supposed to do that! Hva visste vel vi. En halvtime tidligere så hun «Der oppe hoppa han over gjerdet, og når det blir litt ledig tid kan jeg snike dere unna og vi kan kopiere scenen – men det var New Zealansk humor. Den er god, men vrien av og til.

På the Green Dragon spretter 5 jenter opp fra bordet når jeg sier at de gamle kostymeklærne på en knagg bak baren er til fri disposisjon. Et kjapt «ER DET SANT??» – så er de borte.

Det er fantastisk å se barnlig entusiasme og eventyrlyst piple ut av 20 år store barn, og det er utrolig mye å si om hvordan Tolkien gå oss et eventyrunivers som egentlig tolker verden for oss. Akkurat nå er eventyret bare irrgrønt og barnlig, men her er alt – kampen mellom det gode og det onde, det forunderlige, veien fra barn til voksen, forpliktelsen til det store ansvaret i livet – sikker på at Menighetsfakultetet har vært innom alt sammen. Tolkien og hans gode venn C.S. Lewis har prøvd å gi oss eventyrlige svar på veldig vanskelige spørsmål i sine fortellinger.

Den gode kaffen koster bare 5 spenn i dette landet, eller 30 kroner, og det trengs etter eventyret vårt. Heldigvis har kafeen glutenfritt også.