Her melder vi oss igjen – nok en gang fra et nytt land. Tyskland, nærmere bestemt Bayern og byen München er våre gjestgivere nå. En stor og viktig by sør i Tyskland, kanskje mest kjent for sin fotballklubb… Men også universitetet, BMW, dyrehagen, Oktoberfest, OL, osv osv.

På togreisen hit i går fikk vi for første gangen et møte med flykningsstrømmen fra Ukraina. Da vi gikk på toget (som kom fra Ungarn) i Wien, var det mange ukrainske kvinner med barn om bord. Det var tydelig at de voksne var nervøse, men barna så ut til å kose seg heldigvis. På grensen til Tyskland ble toget stående i 40 min og mange grensevakter og politifolk kom om bord. Vi ble flere gange spurt etter pass og hvor og hva vi skulle. Etter hvert forstod vi at de prøver å fiske ut personer som forsøker å «ri» på flykningsbølgen og snike seg med.

På dagens program stod det to poster som handler om menneskets «evner», på godt og (v)ondt. Først besøkte vi KZ Dachau. Et sted som står for noe av det verste mennesker har skapt. Et velorganisert og ekstremt kynisk drapsmaskineri. Det var sterkt å gå rundt og lære om dette anlegget og ondskapen som hersket der. Vi tok oss god tid, hver for oss i våre egne tanker.

Så tok S-banen oss tilbake til München og vi kunne vende fokuset mot noe positivt. Deutsches Museum er kjent for sine utstillinger om teknologi og vitenskap. Her er det fascinerende å se hvordan menneske har klart å komme frem til stadig mer avanserte ting, og gode løsninger som gjør livet lettere og gir oss nye muligheter.

Til slutt må det sies at vi har testet bayersk mat flere ganger allerede! Selvsagt. Det smaker nydelig og porsjonene er rause. Heldigvis går vi fortsatt mange tusen skritt hver dag.