Alle blogginnlegg
Mandag morgen den 14. var det klart for bussavgang til Vestlandstur for en gjeng på 30 stk, mens resten av skolen pakka ferdig til sin pilgrimstur over Dovre.
Vi svingte andre veien, tok ferja over Storfjorden og kjørte inn langs den vakre Hjørundfjorden. Over fjorden stiger Jønshornet opp, som vi ser fra trappa på skolen. Og ei hel rekke med andre tinder, mye brukt av fjellglade sunnmøringer. På Standal stilte vi oss opp for å vente på ferja, og fikk tid til å rulle litt på rullebrett, snakke med noen kyr og kaste stein i sjøen. Hadde vi visst bedre hadde vi bare kjørt videre, men det fant vi ikke ut før alle var trygt ombord i ferja. Da ferjemannen sa at nå var ruta annerledes enn før, og ferja gikk ikke til Sæbø dit vi skulle. Ferjelivet er krevende iblant. Spesielt for han som hadde i oppdrag å sjekke ferjeruta!!
Så vi rygga av, og kjørte langs og rundt flere vakre tinder, over Standaleidet og gjennom Bondalen og Ørsta kommune, til Sæbø. Og fikk god tid til å vente på neste ferje. Og tid til å ro en tur på fjorden, kjøpe noen fiskestenger og kaste litt og gå på den samme Jokerbutikken som Scarlett Johansen skal komme ut av på kino en eller annen gang i vinter. Fin stemning, vakkert sted!
Gøy på ferje 1 varte rekordlite – 4 minutter på feil ferje er en rekord vi håper ikke å slå neste år!
Sæbø har egen stil i info planen sin. «Hvor er fjellet» – det er det som er viktig her!
Lånerobåt! Bare ro i vei, og fortøy etter bruk. #vestlandet #gjestfritt
Går man i friluftslivklasse, snakker man heller med dyra langs veien enn å henge på Joker. Emma og Astrid prioriterer riktig.
Mens man venter på ferja.
Niste er alltid riktig prioritering, og i dag – også – med vakker utsikt!
På andre sida av fjorden, på Øye, ligger historiske Union hotell, rett under kjendisfjellet Slogen. Der var 60 av oss på tur tidligere i høst. Et kort stopp blei det ved det vakre hotellet- og litt lenger i krambua over veien der det var kortreist og hjemmelaga snop, strikketing, eplemost og småkaker..
Neste stopp blei Lygnstøylvatnet lenger framme i dalen, der vi kunne se ned på ruinene etter setra som blei oversvømt etter at et steinras blokkerte elva for 100 år siden. Husene blei flytta, men nede i det grønne, klare vannet ser vi både murer og steingjerder. Et hardt liv før folk fikk seg naturskadeforsikring. Drømmen om å snorkle ned brister i år også, for vi har glemt dykkermasker – og det er 12 grader i vannet.. Men takk og pris for moderne teknologi – vi får tatt mobilbilde under vannet!!
Gjennom smale og dramatiske Norangsdalen kommer vi til Hellesylt, som blei bråkjent etter at Tom Cruise landa både der og på hotell Union i sommer. Nede i bygda står en stor rigg med lastebiler, brakker og containere til filmproduksjonen, men Tom sjøl er visst på jobb et annet sted i dag. Og hurtigruteskipet med litt ulovlige arbeidere har dratt, etter at de også blei veldig kjent i nyhetene en periode.. Vi ruller videre langs gullruta for turistene på Vestlandet om sommeren – etter landgang i Hellesylt fra Geirangerferja, går ruta gjennom Hornindal, til Stryn, Loen, Olden og Briksdalsbreen. Der parkerer vi, og begir oss ut på rusleturen fra det som ser ut som en litt unaturlig stor souvernirbutikk nå når vi er aleine her, oppover veien og stien til det grønne vannet under breen. Regnet drypper ned, men det er stadig blide folk rundt om! Det fotograferes, og under tak får vi oss lunsj. Med kakao på termosen fra det uendelig viktige kjøkkenet vårt på skolen.
All grunn til å feire – framme etter våt rusletur! Emilie er happy!
Med varmen på maks i bussen kjører vi ut igjen, etter at de raskeste får med seg ei vaffel og en kaffi fra den lille kafeen mellom lammeskinn og lusekofter. Vi finner fram til Stryn leirskule, og fiks ferdig lasagne til middag. Snart både tørre, varme og mette, er det godt med litt pause før vi samles til et ord for kvelden, og en heftig runde med «intelligensmafia» der Hanne klarer å vekke voldsomme konkurranseinstinkt, i konkurranse om å se inn i hodene på folk, og vinne lagfeller ved å skjønne hva folk tenker på.. Tror de fleste fikk sove likevel!
Dag 2 har vi satt av til Måløy, som er siste øy og havn før Stadlandet på vei nordover langs kysten. Det er den tjukkeste tåka vi har sett, det regner – vestlandet kunne vært vakrere. Men vi finner fram Kannesteinen – en usannsynlig steinformasjon i fjøresteinene mot havet, og med bare akkurat brei nok vei til en buss. Vi krysser øya til Refviksanden, der ei lang sandstrand åpner for noen få, dristige badere, og store veggmalerier pryder flere av husene i bygda. Tilbake i Måløy sentrum tar vi lunsjpause, og utforsker litt. Når alle er varme, tørre og mette er vi klar for en liten tur til i regnet, og drar til stormfyret på Kråkenes. Et av vestlandets mest værutsatte fyr – når det er storm. I dag er det verdens stilleste dag her, bare fredelige dønninger ruller inn. Men tåka og småregn minner oss på at dette er Vestlandet!
Kannesteinen på flo sjø blei ikke enkel å klatre opp på. Note to self – besøke på fjære sjø!
Måløy har Elvisfestival. Og veggkunst.
I Refvika går arbeidet mye lettere på gården etter at gatekunstnere var her for noen år siden
To av badegutta! Han tredje fra Finnmark og Kalle nådde ikke fram til fotograferinga
Sandstrand kan brukes til så mye viktigere ting enn soling og bading. Way to go Caroline!
Silja og Helene feirer seieren over en sleip bakke i motvind, og skuer over Kråkenes fyr
Espen feirer bakken på sin måte, i dagens mest fyrvokter lookalike antrekk!
Cornelia omtrent like glad om det er sol eller tåke, og jakka til Jacob er ikke regntett i dag heller.
Kvelden byr på laksemiddag, og med en quiz får vi testa hvem som var våkne når de siste to dagene.. Vi fyrer opp tørkerommet og fyller på med klær og sko, og over bordene og nede i kjellerstua skravles det mellom nye og gamle kjente, og ikke alle er tidlig i seng..
Onsdag våkner vi til glimt av blå himmel, og plutselig er det ekte panorama når vi kjører på Panoramavegen fra leirstedet mot Nordfjordeid – magisk regnbue over blå fjord, grønne marker og høstgule trær! Vi kjører til Selje, der vi tar båt til klosterøya. St. Sunniva ble kanonisert helgen etter at hun flyktet fra Irland og kom til Selja. Etter hennes opphold på øya ble det bygget kloster på 1100 tallet av Benediktinerordenen. Og den samme, unge karen som kjørte oss ut i båten, kan hele historien, og forteller om 1000 år med historie i kirkeruinene vi står i, under tårnet som er restaurert og gjenoppbygd.
Endelig får vi nyte litt sol, bare noen spinkle regnbyger, og i vest ser vi ut på Kråkenes fyr fra i går. Noen prøver seg på å ta en slurk av ungdomskilden ved foten av fjellet. Vi skjønner ikke hvorfor, ser de ikke hvor moro det er å være voksen og jobbe på folkehøgskole?
Noen veldig vakre, smale veier tar oss videre mot Hakallegarden, på vei hjem til skolen. Det er en besøksgård med mye sjel, og stort mangfold av dyr, og en kjempelåve med kommunens mest kreative og stilige kafe, en drøm for alle hjemmesnekkere. Dit kommer vi nesten, når den smale veien vinner over bussen og et møte med en lastebil sender hjula utafor asfaltkanten. Der står vi fast, på skrå. Mens pulsen stiger lett hos sjåføren og det ringes, leverer Forsynet en passerende rutebuss etter bare 10 minutter. Det skal nesten ikke gå an. Vi tror noen på rad 2 ba ei bønn. Så plutselig kommer alle seg avgårde til gården, og etter ei stund kommer en bergingsbil og drar opp bussen. På gården har alle det så fint at ingen er triste når vi drar en time bak skjema, og som om vi ikke har hatt nok hell i uhell klarer vi å snakke oss forbi ei veisperring noen kilometer hjemover, der et jordras akkurat er rydda bort. Da er Vestlandsopplevelsen omtrent komplett, og ferja fra Hareid er bare lystseilas. Med litt bussvask, klestørk og instagramming er vi tilbake i gjenge på skolen, og selv med tidenes mest tåkefylte og regnfulle tur, kan vi si at det var en fin tur!
Lesernes kommentarer