Søk plass
Hjem  |  Felles skoleturer | Israel Palestina 2021   |   Dag 4 Jeriko, dødehavet og en voksendåp

Med ørkenlivet på slutten av denne dagen følger et wififritt liv, og bloggmaskinen blei parkert. Siste morgen ved Genesaretsjøen, vi setter kursen sørover i Jordandalen mot Jeriko. Verdens eldste by, og en del av Vestbredden.

På veien skal vi til døpeplassen, der Johannes døpte Jesus. Når Jesus sa han skulle stige ned til menneskene, valgte han det laveste stedet på jorda. Nærmere oss var det vel vanskelig å komme.

Her er det tid for Ord for dagen, med en vakker liten turistfamilie midt iblant oss. Som flere andre offentlige og religiøse steder i Israel, er det to væpnede vakter her. Vi inviterer dem til å fortelle for oss alle, og får vite litt om hvilke tanker og oppgaver som skjuler seg bak den grønne uniformen og maskingeværet.

Litt lenger nede i dalen kjører vi inn i Jeriko, der vi møter lederen i organisasjonen Seeds of hope. I denne muslimsk/arabiske byen driver de kristent hjelpearbeid, med barnesenter, skole med mer. Den lokale muslimske befolkningen har vist seg å sette stor pris på jobben de gjør, men ikke alle. Mannen som møter oss er et mål for hat fra andre mer ekstreme muslimer på Vestbredden, og det er steder han ikke kan dra. Han er tydelig glad for besøket og vår interesse.

Vi rusler gjennom noen hundre meter av sentrum, og opplever en enorm kontrast til det stille kibbutzlivet oppe ved Genesaretsjøen. Det yrer av liv, og det er mange blikk og hilsener fra folk som ikke har sett turister på lang tid. Igjen får vi gå til dekka bord med fantastisk mat, og med musikalsk høydepunkt fra kjøkkenpersonalet!

Tid er vanskelig – planen om å forte seg til Herodes klippefestning Masada må vi utsette til i morgen, og vi kjører til Dødehavet. Som stadig blir mindre og mindre, og stranda større og større gjennom årene vi har vært her. Faktor 30 smøres utover alt, og i noen timer kan vi bade i det rareste badehavet på jorda, med 34% saltinnhold. Noen badere går på en smell med vann i øyet og lignende ting, mens han som dukka under med hodet får premien for dagens dristigste! Med 35 + i lufta og opp mot 30 i vannet er vinteren hjemme så langt borte som den kan bli, og vi er i en annen verden.

Sola forsvinner bak fjellene over Dødehavet, og nedsalta kjører vi videre mot Kfar Hanokdim oppe i Negevørkenen. Her ligger en stor beduinleir, der vi skal sove i store teppetelt. Først møter vi en beduinkvinne, som for noen år siden var den første kvinnen til å være vert og forteller fra familien. Før det var det bare mannen. Hun er en av flere koner, og forteller at kvinnefrigjøring definitivt har når ørkenen og flerkoneriet. Men hun er en stolt beduinkvinne, og vi får spørre henne om livet hennes og hennes nokså drastiske frigjøringsprosjekt med bok og film om livet hennes.

Til å være et teltkjøkken kommer det igjen fantastisk god mat, og under stjernehimmelen samles vi rundt bålet og har ord for dagen og kjenner spenninga stige for alle som skal inn i en sovepose. Noen har nemlig snakka om at det er slanger og skorpioner i ørkenen…

Gatemarkedet i Jeriko er definitivt annerledes..

Det nærmeste en teolog kan komme å gå på vannet er nok Dødehavet.

Solnedgang over Dødehavet, og vi kjører ut i ørkenen til beduinleiren Kfar Hanokdim

Møte med en beduinkvinne som har valgt en ganske annen vei enn forrige generasjon

Kveldssamling under åpen himmel i dag – Moses i ørkenen blir en passelig allsang, og her er det ingen trafikklys til å forstyrre stjernene..

Gjester i leiren – det blei ingen skorpioner, heldigvis, men en gekko, som er litt triveligere selskap!