Etter tre timer busstur ankom vi endelig La Paz, Trygve og Anas hjemby! Vel fremme møtte vi Per, som også var kommet frem etter over to døgn med reising. Dagen ble brukt til å utforske nabolaget hvor vi skal bo I fire dager. Lunsj fant de fleste til rundt ti kroner, så matprisene I Bolivia trives vi med. Apropos mat, neste på programmet etter mer vandring I gatene var en spennende femretters fra Argentina. Vi ble servert sprøstekt loff med urtesalsa, lokale poteter med aioli, langtidsstekt storfé med ostesaus, kokosis med brownies, og best av alt – maur med dipp. Vi avsluttet dagen på en liten høyde ovenfor hotellet, hvor vi hadde god utsikt utover byen.

Det mange har gledet seg mest til, og mødre kanskje minst til, stod på planen i dag; Dødsveien. Været I La Paz lovet godt, men da vi kom til startpunktet for sykkelturen var det isende regn og tjue meter sikt. Vi satte allikevel utfor, og etter noen hundre høydemeter merket vi allerede at temperaturen begynte å stige. Omtrent halvveis tok vi lunsjpause, og skiftet I samme slengen fra ullundertøy, boblejakke og full regndress til shorts og t-skjorte. At vi skulle bli solbrente hadde vi på ingen måte trodd da vi hutret oss nedover de første kilometerne. Alle kom seg trygt ned, så ingen grunn til bekymring, mødre! Turen ble avsluttet med et besøk hos La Senda Verde, et dyrereservat som redder ville dyr tatt til fange, fra grusomme skjebner. Der ble vi også servert god middag, før vi ble kjørt tilbake til La Paz. Det var en sliten gjeng som veltet inn på hotellet, men noe annet hadde vel vært rart, vi har tross alt syklet Dødsveien!

Skrevet av Miriam Nerheim og Astrid Seland