Den første dagen på turen tar oss fra storby og rett ut på bondelandet. Dag to står vi opp i Waitomo, et par timers kjøring sør for Auckland. Første etappe sørover. Vi tilbringer natta i en marae – Maoriforsamlingshus. Der går vi inn uten sko, og hele gjengen sover på madrass i den teppelagte samlingssalen. Koselig, og mange møter i døra gjennom natta når folk må på do med norsk tidssone i ryggmargen.

Te Kauae Marae ligner litt et lite, norsk leirsted. Stort kjøkken, eget anneks med wc og dusj, og samlingssalen med seremonibenker utenfor inngangen. I salen henger bilder av familie og slekt fra tidligere tider. De som har gått bort blir husket. Huset er bygget som en avbildning av en menneskekropp, mønet og bærebjelken i taket er ryggraden, taksperrene er ribbeina og fasaden er aksiktet. Dekorasjonene over inngangen ute, og gjerne en utskåret figur, gir ansikt til alle tidligere stammemedlemmer og familie og er ofte et bilde av en forfader eller -moder, som ønsker velkommen inn.

Huia er vår mann! I mange år har han tatt imot våre elever, og er på fornavn med våre amerikanske guider og meg. En mann av Maorigenerasjonen som våknet og begynte å ta tilbake sin identitet. Som barn så han andre maorier bli truet med straff hvis de snakket sitt eget språk på skolen. Men nå, i voksen alder, skal han bli student og lære noe av det han har tapt. Med den tradisjonelle Hungi hilsenen får alle testet intimgrensene sine. The pressing of the nose and the forehead. The shearing of breath.

Under første hilsen er det bare menn som hilser, men når vi skilles siste dagen er også jentene inkludert. Huia fremfører sin seremonielle velkomsttale på maori, der han uttrykker gjestfrihet, vennlighet og gode ønsker for sine gjester. Morgenen vi skal reise, setter vi oss på seremonibenkene utenfor huset, og guttene sitter foran. Jentene bak. Den faste talen for denne anledningen gir heder og takk til alle forfedre, ønsker god reise for oss som skal reise, og inneholder også en bønn til Gud. Kristendommen fikk etterhvert en naturlig plass hos maoriene, der de spesielt er opptatt av takknemligheten for skaperverket. Men de tidligste misjonærene nektet Maoriene å holde på sine skikker.

Denne dagen er det Black water rafting som står på programmet. Vandring, vading og flyting under jorda, i en liten del av et kjempenettverk av underjordiske grotter formet av elver.

The reading of norske names in English. Alltid en høydare! Iiingoil? Ingoil? Is she here? Gertjud? Sorry!

Vi dresses opp i våtdrakt, hjelm med lys og støvler, og får hver vår bilring. Det bærer til elva i en vanntett modell minibuss, for øving på baklengshopping. En energisk og festlig guide gjør en super jobb med å holde humøret oppe og for enkelte – frykten unna.. Ledsaget av en kledelig fredelig Egle fra Estland. Som også tar bilder, og her er det mange bilder som taler for seg selv!

Klar for avgang til undergrunnen

You want to do this like this guys, ok? You’re Vikings, no problem!!

Lett! Mens Peder ennå var lys i huden…

Kjølig! Og sjekk støvelstandarden!

Sørlending i sitt rette element.

 

Ikke sikker på om dette er en av mine elever? Det hender det dukker opp en eller to turister i følget vårt..

Samling i bånn

Slimfisketrådene til the famous glowworms. Dyreliv her nede i mørket er underfunderlig, sier Guro. Og startet en ennå pågående debatt om ord som ikke finnes. De små organismene lyser i mørket, og skaper en høyst fascinerende stjernehimmel mens vi flyter stille forbi.

På minnepinnen fikk vi med promobilder, med litt bedre kvalitet enn det det lille kameraet til Egle kunne klare. Og som gir bedre inntrykk av hva vi faktisk så. Smale passasjer, enorme huler, fossefall, en ål, komplett mørke med stjernehimmel.

Vi heldige i gruppe to fikk spørsmål om vi ville være med på en ekstratur, gjennom en alternativ inngang til hula. Når guiden vår spurte «anyone afraid of tight spaces?» kom det fra bakerste rad «eg e egentlig redde alt eg», og dermed fikk vi en ledestjerne fra Årdal. Som ble dagens modigste kvinne! I front med guiden ålte både Gjertrud og alle andre seg ned en åletrang passasje..

 

Foreløpig lar vi oss imponere veldig av entusiasmen til alle guider vi har møtt!! Veldig mye humor, positivitet og velvilje! Også hos The legendary Black Water Rafting company!

 

.. more to come. Dette er bare det vi opplevde før lunsj..