Oppdatert 6. april:

De fleste har nok hørt om massakren i Srebrenica. For få uker siden falt den endelige dommen for Radovan Karadzic i Den Haag; livstid. Han var en av de hovedansvarlige (på serbisk side) for krigen i Bosnia og Kroatia. Generalen som i juli 1995 gikk til angrep på Srebrenica og lurte FN og verdenssamfunnet trill rundt, het derimot Ratko Mladic. Han har blitt dømt, men saken er ikke avsluttet enda. – Karadzic og Mladic ønsket et serbisk Bosnia og ville helst innlemme det i en Stor-Serbia. For å nå målet organiserte de en etnisk rensing av kroater og bosniske muslimer.

I kampen om Srebrenica lovet Mladic de fordrevne fri og trygg geleide til den bosniske byen Tuzla. Det endte med folkemord. Muslimske menn og gutter ble under oppsyn av nederlandske FN-soldater separert fra resten av flyktningene, og senere kjørt til flere øde steder i området. Her ble en etter en skutt og drept. Per i dag er det funnet over 8300 lik i massegraver og flere er savnet.

Vi besøkte minnestedet for massakren som ligger på den tidligere basen til de nederlandske FN-styrkene. Det gjør vondt å se gravstedet og lese om personlige skjebner til helt uskyldige unge og gamle mennesker. – En av de overlevende var vår guide. Et sterkt møte med en mann som ikke har gitt opp håpet om en lys framtid for et felles Bosnia-Hercegovina. Men det er mange store utfordringer de står over for.

Vår egen vert Muhizin hadde også deltatt i krigen mot serbiske separatister. Som 17-åring dannet han en «tropp» av landsbyfolk med jaktrifler… De skulle forsvare sin dal mot serbiske tanks og tungt væpnede soldater. Plutselig fant de seg igjen i en krig mot tidligere venner og naboer. Helt utrolig! Folk som han hadde gått på skolen sammen med skulle nå skytes på. Etter flere år måtte de til slutt gi tapt og rømme landet. Muhizin og store deler av familien flyktet til Sveits. Her bodde han i Lausanne i 4 år. Men han fant aldri roen, og da krigen var over ønsket han bare å flytte hjem igjen. Broren hans ble igjen i Genève.

Tilbake i Pobude oppe i fjelldalen fant han hverken mennesker eller infrastruktur igjen. Det skulle mange år med hardt arbeid til for å bygge opp igjen hus og gård. Muhizin er en utrolig ildsjel i den lille kommunen! Fantastisk å kunne få et innblikk i livet hans.

I dag møtes de gamle fiender som venner igjen og snakker om krigen og en felles fremtid i Bosnia. Men akkurat som guiden vår fra Srebrenica er også Muhizin forsiktig optimistisk for den unge staten. Det er mye som må på plass først. Rettsakene i Den Haag er av liten betydning, så lenge landet i praksis er delt i tre etniske regioner, mener Muhizin. Den serbisk kontrollerte republikken Serbska er nemlig akkurat det krigsforbryterne Karadzic og Mladic kjempet for. Her blir den muslimske befolkningen som Muhizins familie sjikanert og nektet makt. «Men de fleste her i landet ønsker å være bosniske og danne én nasjon, uavhengig av etnisitet eller religion!» sier Muhizin. «Vi er skuffet over europeiske land som ser hva som foregår men ikke gjør noe! Det er en stor fare for en ny krig, om ikke vi ordner opp i dette. – EU er vårt store håp! De kan presse alle partene til samarbeid og mer toleranse.»

Bosnia har fått en spesiell plass i våre hjerter og vi ønsker disse hyggelige og varme menneskene alt alt godt for framtiden! Velkommen i den europeiske storfamilien kjære venner!

Bonusmateriale: Balkanvideoen vår. 

Her kan du følge reisa fra Beograd via Zvornik, Pobude, Potocari, Srebrenica, Vukovar til Budapest.