Jada, jada, vi vet det, lenge siden sist. Men i motsetning til dere der hjemme som kun har sofakroken på timeplanen har vi lange lister. Lister som inneholder aktiviteter der det aller skjøreste en har, det flotte enkelte av dere der hjemme har gitt oss, ja jeg snakker om livet, står på spill. Vi har frem til nå prioritert sikkerhet og liv fremfor blogg. Dette beklager vi. Prioritetsskifte er nå tatt, og her kommer en liten oppsummering om hvordan vårt liv i Australia den siste uken har vært og hvordan det i detalj har utfoldet seg.
Dere må gjerne, etter å ha lest, sammenligne vårt liv med deres og diskutere likheter og forskjeller rundt middagsbordet.

Vel, vi befinner oss fortsatt i Australia, og som dere vet har vi hoppet i strikk, seilet katamaran og dykket/snorklet i Great Barrier Reef. Siden sist har lista vokst.

Første dagen i Bungalow Village(boplassen/basen vår på Magnetic Island) ble vi kastet inn i en reptilpark som lå på stedet, to meter unna hytte 4(en av våre) kun avgrenset med et halvannen-meters-høyt gjerde. Her ble vi guidet rundt av en som, hvis han ikke allerede har, bør få utdelt prisen for mest entusiastiske guide 2014, evt. noen sinne. Her fikk vi som var tøffe nok holde slanger, div. øgler, koalaer, wombats og fugler samtidig som guidens ivrige og evige kakling om dyrenes historie, tankegang og kvaliteter summet i bakgrunnen. Med på kjøpet fikk vi også nyttige visdomsord og livsregler om både kjærlighet og leveforhold.

Andre og siste dagen på Magnetic Island var en fridag. En dag uten planlagt opplegg. Det betydde at vi selv måtte finne på noe gøy å gjøre. For noen er dette kanskje vanskelig, men for oss i Multisport er det kun penger og ikke fantasi som er en stopper. Vi valgte å leie biler og scootere for å utforske øya. Vi kjøpte med diverse godter og la ut på tur. Vi stoppet på Picnic Bay, på sørsiden av øya, og rigget til en aldri så liten picnic i kjent filmstil på stranda under palmene. Senere kjørte de rike av oss vannscooter, mens vi andre skrapet sammen småmyntene, kjøpte is og la oss i parken ved stranda(nå tilbake ved basen)

Så var det klart for Airlie Beach. Her var det klart for oceanrafting. En aktivitet enkelte av oss syntes virket hakket for dyr, men allikevel ble med på. Og det til stor fornøyelse. Dagen startet med båttur ut til Whitsunday Island hvor vi stoppet for å snorkle. Under vann var det dårlig sikt og grumsete vann grunnet urolig sjø og høyvann så det var lite å se. En nedtur vi lett overkom i og med at vi tidligere hadde snorklet, og da med nudelig sikt. Etter snorklingen kjørte vi videre til Whithaven Beach(verdt et googlesøk) for å spise lunsj. Det var fantastisk og turen begynte å bli verdt pengene. Etter mat, sol, toalettbesøk og bading gikk turen hjem. Denne gangen i oceanrafting-stil. Vi kjørte på åpnet hav med røff sjø. To-meters-høye bølger omringet båten og vi kjørte med 250×2 hestekrefter(500 om du skulle være i tvil) rett mot de. Mye hyling, latter og vann i øya for å oppsummere kort.

Etter oceanrafting en dag og frikveld med gjensyn av kjente fjes en annen dag følte vi oss ferdige med Airlie Beach og dro videre til Emu Park, et lite sted med lite liv. Dog fine soveværelser med…wait for it… egne bad!

Vi gjorde oppholdet i Emu Park til det beste og besøkte det som var. Der i blant en krokodillefarm. På farmen, som i bunn og grunn avlet krokodiller for deres høykvalitetsskinn og eksklusive kjøtt, fikk vi en omvisning blant de 3000 krokodillene som bodde der. Saltvanns, ferskvanns, små, store, gigantiske. Vi så dem alle. Vi var til og med så heldige og fikk se egg klekke å være det første de små krokodillebabyene fikk se. Får håpe synet av 16 svette nordmenn ikke var traumatiserende. Og, jo! Vi fikk også holde en tre år gammel saltvannskrokodille.

Attpåtil har vi kjørt masse buss, fått farge som varier mellom brun og rosa, og hatt varierende sovesituasjoner. Vi har fått pakketilbud med køyesenger, krypdyr og ikke-eksisterende air condition enkelte steder, og hotellstandard andre steder. Begge like gode. Vi er nå en enkel gjeng å blidgjøre, hæ.

Så, ja, ingen grunn til bekymring. Vi har det fint. Kanskje til og med finere enn fint.

Det er også verdt å nevne at Aida, læreren vår, og Rod, reisekompanjong og sjåfør, er flotte å ha med på tur(det har seg nemlig sånn at de er med oss og ikke motsatt i år hehe). De er jo tross alt ansvarlige for alt det morsomme vi gjør. Snille er de og.

Till next time, MS out
XOXO lisagurl

 

instagram2 #borgam