På et tidspunkt må den nye bloggen testes. Og det er nå. Den som blogger lever, sies det… njaaa.. Joda, her skal det blogges! Men livet leves levende, i kontakt med våre fysiske omgivelser, farger av våre norske briller, og våre tanker. Akkurat nå går nok tankene både hit og dit for elevene i New Zealandklassen. Hva SKAL man ha med seg til den andre siden av jorda?? Hvor lite kan vi klare oss med? Hva var det mor sa om bankkortet nå igjen? Hæ?? Er det ikke pause på 12 timer på flyet???

Det meste er nok sagt om det vi kan forberede oss på, men det er alltid nye ting å lure på. Blir det jordskjelv? Er det kaldt i sjøen? Hva koster det å ringe hjem?

Alt sånt løser deg. Og bloggen virker, det er bra. Noen hemmeligheter og historier må vi spare til hver og en sitter hjemme i stua med en sprellspent lillesøster eller nysgjerrig far. Men imens kommer det noen historier fra reisen vår her.

Det formelle er på stell, sånt liker foreldre å lese. Det vet den som er forelder selv. Vi har pass, alle har reiseforsikring, skolen har sine beredskapspapirer i orden- alle opplysningene vi håper å ikke få bru for.

Og ikke minst- mye tyder på at alle gleder seg. Det kan uttrykkes på mange måter, og det er bloggen fin til.

Følg med!

Knut Ståle