Da var dagen kommet som alle hadde gledet seg til, vi skulle på krokodillesafari. Vi startet dagen i skrekk og spenning, spiste frokost i tankene om at i dag skulle vi se mange krokodiller. Bussturen tok 30 minutter, 30 minutter med intensiv snakking om hvor mange store og skumle krokodiller vi skulle få. Vebjørn med sine krokodilleerfaringer hadde tidligere vært på krokodillesafari i Afrika og mente at dette kom til å bli en opplevelse av de sjeldne. Vi ankom å fikk en kjapp gjennomgang av de som jobbet der, som mildt sakt kunne vært tatt rett ut av en «crocodill dundee film».Uansett startet vi med en liten vakker rundtur der vi satt i en vogn. Guiden stoppet ofte opp og vi turistene som satt med hver sin telefon i vognen for å fotografere fikk et håp om at nå skal drar han fram en slange fra busken, men det håpet gikk fort bort da han gang på gang gikk bort til et nytt tre og fortalte om forskjellige fakta om det. Noe vi fikk se på denne rundturen var en wallaby en mindre versjon av kenguru.

Da var tiden kommet for selve krokodillesafarien. Spente og litt redde satt vi oss forsiktig ned i båten. Runar, som var en av de meste redde av alle i klassen presterte til og med spørre guiden med en nervøs stemme «is this boat stødig?» noe som den selvfølgelig var. Det tok under 2 minutter før vi fikk se vår første krokodille, rettere sakt ryggen og halen på krokodillen. Folk raste fram i båten for å få å se sin første krokodille. Vebjørn som har sine krokodilleerfaringer satt rolig i sete sitt og så på alle som knipset bilder til instagram kotoen sin. Forventningene og troen på å se en 5 meter lang krokodille ble ikke akkurat mindre. Vi fortsatte båtturen i det vi trodde var et krokodilleparadis. 30 minutter hadde gått og engasjementet til de fleste var fortsatt på topp i det vi fikk se vår første baby krokodille. Turistene som vi er tok alle frem mobilen (utenom Vebjørn som hadde sett dette før) og tok bilde av den lille krokodillen som visst nok var en 2016 modell. «we are going to see a lot of these today guyse» sa den uvitende guiden over speakeren, og dermed var vår første baby krokodille sett.

Alle satt i båten og speidet etter krokodiller og etter 1,5 time i båten hadde vi enda ikke sett noe tegn til krokodiller bortsett fra noen få baby crocs. Noen hadde nå begynt å ta en lur på båten, blant annet de få andre turistene vi delte båten med, men de var ikke de enste som hadde satt seg godt tilbake på stolen med hode på skakk og sikkel på skulderen. Flere i klassen hadde gjort det samme blant annet han som var reddest av oss alle, nemlig Runar. Heldigvis hadde vi med krokodille ekspert Vebjørn på båten som satte intensivt og fulgte med etter å få øye på en krokodille. Plutselig roper han ut «krokodille!!!» båten stopper opp og guiden sier «no sir, that is just a stick in the water». Vi på båten får oss en fin latter og forsetter turen videre. Ikke lang tid etterpå får Mathilde øye på en diger krokodille. Litt nølende etter Vebjørns sin situasjon strekker hun ut hånden og peker på den enorme krokodillen. Noen sekunder for seint ble det for bølgene fra båten treffer krokodillen og uflaks som vi har så forsvinner krokodillen under vannet. Vi avslutter safarien og får servert en god middag av de to guidene som kanskje var litt flaue over dagens krokodille tilbud. Som den positivet klassen vi er, var det ikke noen sure miner etter safarien. Vi konkluderer med at vi ikke kan ha perfekte dager hver dag på denne turen ettersom at alt har vært perfekt tidligere. Uansett var dagen fylt med masse latter og hygge som jeg ikke villa vært foruten med den fantastiske multisport klassen.

Skrevet av: Jørgen