Tekst: Sara og Ragnhild
Vi fikk Simon, Peters bror, sin familie til vertsfamilie! En koselig familie på fire, med moren Anne, faren Simon og de to døtrene Terry og Gydee, på 8 og 5 år. I tillegg bodde den ene kusinen Faith hos dem siden hun gikk på skole i Kanyakoo.
Ved første møte med dem fikk vi se huset deres. De hadde et hus med stue, kott og et soverom. I tillegg hadde de et hus til, av den tradisjonelle typen laget av blant annet leire og kumøkk, som var «barnas» hus, som de hadde bygget i senere tid. Der var det kjøkken, en krok med seng og en «stue» med et skrivebord. I sengen lå Terry og Faith til vanlig, men de ville gi bort sengen til oss for anledningen. Vi tilbød oss å sove på gulvet, men det ville de ikke. Heldigvis hadde de madrass og myggnetting, så vi tror de sov godt allikevel. Vi sov overraskende godt i sengen, og første morgen ble vi vekket klokken 5 av familiens hane som galte inni huset.
Vi hadde noen koselige kvelder hvor vi satt sammen med barna, vi pratet litt om hverandres liv, og vi fikk se engelsk-, og swahilibøkene deres, som de leste fra. Tirsdag morgen, da Anne var på jobb som frivillig på senteret og ungene var i barnehage og på skole ble vi med Simon for å hente vann hos en nabo som hadde en vanntank et par minutter unna. Etter frokost fikk vi omvisning i området, hvor Simon hadde et jordområde og han viste oss skolen som barna hans gikk på. Etterpå gikk vi tilbake til huset og tok oppvasken for dem. De brukte blant annet grus fra bakken til å skrubbe kjeler som var brukt. Veldig interessant å lære å vaske opp på afrikansk måte, men det var også spesielt å se hvordan høna og kyllingene spaserte rundt i oppvasken..
Før vi tok lunsj ble vi med Simon tilbake til skolen for å levere lunsj til barna. Dette gjør de for at maten ikke skal få dårlig smak og lukt i varmen. Neste dag hjalp vi også til med å koste inni husene og utenfor med koster laget av pinner. Vi opplevde dette som overraskende slitsomt og belastende for ryggen, og at de gjør dette hver dag er vanskelig å forstille seg. Siste morgenen før vi dro videre til Kisumu tok vi avskjed med den hyggelige, søte familien og gav dem litt penger og noen fargeblyanter til barna, som en takk for at vi fikk bo hos dem. Selvom vi hjalp til med noen daglige gjøremål hos familien, følte vi oss litt mer som gjester enn de andre jentene i klassen kanskje gjorde. Men alt i alt sitter vi igjen med en god opplevelse, og det var spennende å bli kjent med den afrikanske måten å leve på, som er veldig annerledes fra vår hverdag.
far og barngryterhente vannhusethytterinneinnendørs hyttelese boksengskålved grueved hyttte