Vi er ferdige med 9. Mars i det dere hjemme kommer i gang. I går feiret vi stort med mannlig tørk av oppvask. Ikke en kvinnehånd å se. I dag er vi tilbake til den harde hverdagen.

Plan for dagen : snorkle med ville delfiner! Et klart høydepunkt på turen! Vi er i kystbyen Kaikoura, på østkysten av nordøya. Hit kom vi kjørende i går. På kystveien fra nord, som har vært stengt i nesten et år etter jordskjelvet i November 2016. Da raste store deler av veien ut, eller ble begravd av skred fra de bratte skrentene langs kysten. Spektakulært nok hevet havbunnen seg fra 2-4 meter under skjelvet langs denne strekningen. og det som tidligere var havbunn ble tørt land. Dermed bygges ny vei nedenfor den gamle, fortsatt i trygg avstand til bølgene fra Stillehavet. Innimellom kilometervis med vegarbeid, så vi selkolonier med noen hundre dyr. Tilsynelatende i godt naboskap med gravemaskiner og oransjekledde menn. Selene fikk bedre plass etter jordskjelvet!

Delfinguidene fikk også å stri med. I dag gikk vi ombord i båten fra ny brygge – de gamle passet ikke lenger til havet etter jordskjelvet… For noen uker siden herjet også tyfonen Gita her nede, og 3 dager gikk uten at det var en eneste båttur. Ennå er sikten i sjøen bare middels.

Men med ny kunnskap fra Dolphin Encounters grundige infofilm stilte alle med en eller annen forventning i tjukke våtdrakter på morgenen, og gikk ombord. Alskens gode råd og advarsler er gitt. Etter bare kort tid på sjøen spotter vi de første delfinene, og vi blir sendt akterut for å gå i vannet. Mange titalls, kanskje hundre delfiner hopper i sjøen rundt oss, og kommer helt innpå! Sikten er kanskje bare en meter, så de kommer veldig plutselig helt innpå! Mange svømmer en runde rundt oss for å ta en sjekk, og prøver du å følge med rundt tar delfinen gjerne en runde for deg. Før den etterlater det uhyre lite svømmedyktige mennesket til sine tafatte vannbevegelser, og suser videre i det grønne vannet. Vi skjønner at vi er skapt for et liv på land. Delfinene er bare en eneste, stor svømmemuskel!

Hetter og drakter sitter stramt som et pølseskinn

Herlig feil værmelding i dag, regnet til venstre. Det holdt seg ovenpå til ettermiddagen.

Gjertrud har fått seg bøtte.

God tid på dekk etter svømmeturene, til å se på delfinflokken. Mye hopping i overflaten, og saltoer over en lav sko. Man er nødt til å lure på hvorfor dyr leker! Hva er det de tenker på??

Ida fikk guiden til å se en annen vei, siden hun var redd Ida kom til å forsvinne overbord. Å hoppe på en båt som beveger seg ganske mye opp og ned i bølgene kan gi overraskelser! Godt det var Kristian som tok bilde og ikke omvendt.

Kakao og ingefærkjeks er godt i kroppen etter svømmeturene.

Oppimot 800 dyr kan det være i flokken av Dusky delfiner i området. De er opptil 2 m lange og 90 kg tunge. Og går mye, mye fortere i sjøen enn en person fra dagens tur med lignende mål og vekt. Over hodene våre surret både helikopter og fly, på hvalsafari. Hvalbestanden er stor. Grunnen er at bare en mil utenfor kysten er havet 2000 meter dypt, noe som forer de øvre vannlagene med store mengder mikroorganismer og dermed småfisk, som delfiner beiter på. Hvalen liker store dyp og kan gå ned dit selv.

Båten, guidene og firmaet er underlagt et regelverk for å beskytte delfinbestanden. Det er begrensninger på antall folk i sjøen, antall turer med turister og varighet. Bestanden følges opp av naturvernmyndighetene. Og guidene har kunnskap og informerer om det meste. De vil gjerne komme til Norge og gå på folkehøyskole!