Tirsdag forlot vi Beograd og Serbia og satte kursen mot fjellene i sørvest. Litt av en kontrast å komme fra betong og asfalt i Beograd til små landsbyer med trehus og store frukthager. Her var det ikke mye rikdom å se. Men mye mer sjarm. Elva Drina danner en naturlig grense mot Bosnia. På andre sida endrer seg landskapet plutselig og fine fjell kommer til synet. – Etter noen kritiske blikk og spørsmål ble passene våre stemplet og vi kunne rulle ut av Serbia og inn i Bosnia, vårt land nummer 9.

Vi skulle til Pobude, en bitte liten landsby oppe i en dal. Her ventet vår vert Muhezin med familie på oss. Og det tok bare minutter før vi følte oss totalt inkludert og som en del av familien. For noen fantastiske mennesker!

Før vi fikk kose oss med en fortreffelig og ekte bosnisk middag, tok vi en tur ut i skogen. Muhezin skulle vise oss litt rundt i dalen, som han som 17-åring var med på å forsvare under borgerkrigen. Han hadde utrolige fortellinger å komme med underveis. Altfor mye til å bli gjengitt her. Men det gjorde sterkt inntrykk på oss alle. Den gamle landsbyen med opprinnelig over 100 hus er nå et fullstendig inngrodd felt av ruiner. Vi tok like godt med oss geiteflokken på denne turen, slik at de kunne jobbe litt som ryddetropp.

På runden kom vi også forbi moskeen som ble ødelagt under krigen, men senere bygget opp igjen på samme plassen. Alt med dugnad og donasjoner av lokale folk.

Har du noen gang vært oppe i et minaret forresten? – Det har vi!

Nok ord nå, her kommer noen bilder fra tirsdagen: