Silje og Ragne

Dag 6

Vi startet dagen ved å stå opp klokken 06:00 for å se soloppgangen over Victoriasjøen. Den ligger like ved Kanyakoo så det tok ikke lange tiden å gå ned til vannet. Hver morgen kommer fiskerne som har vært ute på innsjøen hele natten inn igjen med nattens fangst og det er et fiskemarked i vannkanten. Vi snakket med flere av de som var der og så blant annet en svart, gigantisk malle til salgs. Etter å ha vært der nede gikk vi oppover igjen mot campen og gikk innom Peter, en av guidene våre, sitt hus. Der var det veldig fint. Når vi var kommet tilbake spiste vi frokost og gjorde oss klare til dagen som vanlig.

Dagens andre stopp var hos Mama Sarah, bestemoren til Barack Obama. Hun bodde i et stort hus med politivakter som staten forsørger. Det var et veldig hyggelig møte, og tanten hennes hjalp til i samtalen ettersom Mama Sarah har utviklet noen helseproblemer grunnet alderen. Vi fikk stille spørsmål til henne om oppveksten og tiden rundt presidentskapet til barnebarnet. Etter å ha snakket med Mama Sarah gikk turen videre til ekvatorpunktet. Her viste en lokal mann oss hvordan egg lettere kan stå oppreist ved disse breddegrader og noen andre triks som virket mindre troverdige. Det var veldig varmt og vi svettet mer enn noensinne.

Til lunsj kjørte vi til en restaurant Ato og guidene aldri hadde prøvd før. Stedet lovet wifi, noe som ikke er daglig kost rundt disse kanter, men forsørget heller ikke dette i dag. «Not today!» var frasen brukt; noe vi tror kunne vært lokalets motto. Vi fikk servert tilapiafisk som var gøy å smake på, men mindre gøy å spise opp. Fisken kommer fra Victoriasjøen og er en spesialitet for området. Restauranten hadde også toalett (med dosete!) noe vi satte pris på.

Dagens neste stopp var ved de lokale gullgruvene i Kisumu-området. Her fikk vi se hvordan mineralene ble hentet opp, renset og sortert. Kun 30% av det rene gullet som produseres her finnes for hånd, og resten hentes ut av skyllevannet med maskin senere. Forholdene på arbeidsplassen her var ikke spesielt gode og man fikk skyldfølelse av å se på det harde arbeidet i solen. Det minnet om en tidligere tid.

Siste stopp var Kit Mikayi som er store stein formasjoner som ikke kan forklares. Disse brukes av luo-kakello klanen til ofringer, bønn og åndelig kontakt. Vi så flere personer som tilba steinene med lys og bilder, og en av dem så ut som om opplevelsen var så sterk at han fikk spasmer. Det var aper i trærne, flaggermus i grottene og vakker utsikt fra toppen. Vi så også en gruppe damer som danset i stråskjørt og noen av oss fikk til og med bli med. Guiden var veldig entusiastisk og glad for at vi var kommet, til tross for at de fleste av gruppen gikk med dårlige sko og skjørt på mini-fjelltur.

På vei hjem ble den ene minibussen stoppet av politiet. Det hele gikk heldigvis bra, men han var svært nysgjerrig og nøye i inspeksjonen sin. Det ene setebeltet hadde sluttet å funke, men så lenge vi skulle fikse dette virket alt ok. Når vi kom tilbake til leiren var vi sammen med landsby-barna og lærte dem noen norske fraser før middag. Middagen var god som vanlig, og vi sovnet fort etter en innholdsrik dag.