Dette var den siste dagen vi skulle være på Arosenteret i Majiwa. Før avreisen dro vi på en afrikansk gudstjeneste. Vi kunne høre trommer og sang på lang avstand. Kirken var et lite bygg laget av kumøkk og jord, inne var det fullt av liv og glede. Det var mange mennesker som gikk opp foran mengden og takket Gud for alt de var takknemlig for, og de hadde et ønske om at vi skulle bidra med litt sang. Det endte med at vi sang velsignelsen og Hamba Nathi. Det ble tatt på sparket, så hvor vakkert det var kan diskuteres. Denne typen gudstjeneste varer vanligvis i fire timer, men vi takket for oss etter 45 minutter.

Da vi ankom Kanyako ble vi møtt av mange blide mennesker, som alle var der for å ønske oss velkommen. Vi fikk tildelt stråhytter der vi kunne legge bagasjen vår og ble introdusert for vertsfamiliene våre. De viste oss rundt i hjemmet sitt og vi fikk hilse på hele familien. Etter kort tid skjønte vi at dette var mennesker som kom til å gi oss store inntrykk. For disse familiene er det vanlig at den eldste sønnen bygger seg et lite hus på tomten, kalt en simba, som de yngre brødrene senere flytter inn i. Guttene i klassen fikk bo i simbaene og jentene ble plassert på kjøkkenet, der de sov med døtrene i familien.

På kvelden satt vi ute og spilte kort, og lekte med alle de små barna som bodde i landsbyen. Det var veldig mange av dem og å få besøk av oss hvite falt veldig godt i smak. De ble aldri lei av å være med oss, det ble nesten litt mye til tider, men alle koste seg. Etter hvert ble vi hentet av et familiemedlem og vår første natt hos vertsfamiliene skulle til å begynne.