Fredag 8

. var det klart for et av turens største høydepunkt. Klokken åtte ble vi hentet av guidene fra Extreme Expeditions og begynte bilturen opp i høyden. Klokken halv 10 skulle vi begynne den spennende ekspedisjonen vår. Vi befant oss nå i gråe fjell ca. 4700 meter over havet, og begav oss ut på reisen ned i jungelen.

Det første stykket var asfaltveg. Det og virket ikke særlig mer overveldende enn trollstigen i Norge. Vi syklet ned på rekke og rad med gopro plantet på hjelmen og med et tempo raskere enn de fleste bilene.

Under en time senere hadde vi en liten lunsjpause. Her ble samtlige elever betatt av en liten pjokk på et par år, der noen av oss lærte nye ord og dyrelyder på spansk. Etter pausen satte vi oss inn i bussen, for å kjøre det lille partiet med oppoverbakke. Nå ventet grusvei og den virkelige «dødsvegen». Gruppa var full med alt fra nervøsitet til masse adrenalin i kroppen. Det ble tatt masse bilder og de siste instruksene ble gjort før vi satte oss på sykkelsete og begynte nedover. Vi suste nedover langs det storslåtte naturen. Det tok ikke lang tid før vi ble varme i trøya og veien ikke var så skummel likevel som mange kanskje hadde trodd på forhånd. Turen var helt fantastisk fra en ende til en annen, med utrolige utsikter, flere fossefall, godt sykkelvær, dyktige guider og ikke minst fantastisk turfølge, der vi i en av lunsjene konkluderte med at vi var en stor familie. Vi kom oss også unna alt av skader, med unntak et litt stygt brannsår på Åsne. Ellers ble alle i gruppa stukket av myggstikk, det ble et par punkterte hjul og ødelagt kjede, men det skulle mer til å ødelegge humøret. Etter i underkant av fem timer og rundt 3000 høydemeter senere var vi vel nede i bunnen av dødsvegen.

Alle overlevde med god margin, og vi var overassket over den storslåtte opplevelsen. Alle ville gjøre det igjen! Når vi kom ned tok vi en kort busstur til et frodig jungelhotel der vi fikk dusje og spise. Noen av oss tok en tur i bassenget, der det ble triksing og svømmekonkurranser.

Hjemreisen gikk med buss på den nye veien som erstater «dødsveien» som transportåre fra jungelen til La Paz. Når vi snart hadde kommet til toppen av den nye veien, så vi blinkende lys på en buss som hadde fått motorstopp. Dette var en tilsvarende guidet sykkeltur som vi selv hadde gjennomført. Det var en gruppe med utenlandske ungdommer, og også ei norsk. Hun fortalte de hadde ventet ute i mørket i rundt en time. Sjåføren vår kom heldigvis til unnsetning, og etter en halvtime var bussen fikset og vi fortsatte turen tilbake. Etter en lang dag var vi tilbake på Casa Alianza, og alle var enige om at det hadde vært en opplevelsesrik og spennende dag!

Ingrid og Erlend