I dag var dagen vi skulle gjøre det vi alle har grugledet oss mest til, nemlig sykle ned dødsveien, Camino a Los Yungas! Turen skulle ta oss ned 3200 høydemeter, og ingen visste helt hva som lå foran oss. Litt betryggende var det at vi hadde med oss den nederlandske sykkelentusiasten Robbie, og den bolivianske landslagsrytteren i utforsykling Jay som guider. Etter en nøye gjennomgang av hva vi kunne vente oss på turen, fikk vi utdelt utstyret og følte oss så klare som vi kunne bli. Før vi satte i gang måtte vi selvsagt gjennomføre et rituale. Dette gikk ut på å velsigne moder jord, pacha mama, sykkelen og oss selv med 96% alkohol. Omgitt av tjukk tåke og et lett melisdryss av snø, begynte vi på den fem timer lange sykkelturen. Første del av turen bestod av en svingete asfaltvei, der vi hele tiden måtte se opp for gale bolivianske sjåfører og paraderende minearbeidere. Da vi endelig kom til starten av «The world’s most dangerous road», var vi fulle av forventning og nerver. Grusveien vi skulle sykle ned har ikke fått navnet sitt uten grunn. Med stup på opptil 1000 meter rett ned, krappe svinger og fossefall har veien et skummelt rykte.

I rolig og kontrollert tempo syklet vi gjennom noe av den kuleste naturen vi har opplevd. Da tåken etterhvert ga seg kom vi inn i et spektakulært jungellandskap. Lukten av krydder og urter, lyder fra dyr, fugler og insekter, digre palmer, bregner og andre buskevekster gjorde det til tider vanskelig å fokusere på veien. Heldigvis hadde de flotte guidene lagt inn nok pauser til å nyte alt med alle sansene våre. Kors langs veien minnet oss på å ha respekt for veien og ikke å utforske grøften mer enn nødvendig.

Den helt utrolige turen endte opp på 1100 moh i et dyrereservat med blant annet aper, flodsvin, skilpadder og paddingtonbjørner. I løpet av fem timer opplevde vi snø, tåke, regn, solskinn og en veldig klam varme. Rett og slett alle årstidene i løpet av en halv dag. Fullspekket med energi gikk det i full allsang hele veien hjem til La Paz. Tusen takk for turen, dette var et definitivt høydepunkt så langt.

Eva og Kristin

Sør-Amerika Xplore velger å sykle «Dødsveien» for å erfare Bolivias enorme spenn i landskap og klima i en av verdens mest imponerende sykkeltraseer. Turen er 50 km med sykling med 3200 meter høydeforskjell fra toppen på 4800 moh og ned til jungelen. Veien er 20 km asfalt og resten på grusvei. «Dødsveien» er det skumle navnet på gruspartiet på vel 30 km på andre del av turen. Veien er for det aller meste brei nok for to lastebiler å kunne møtes og ikke bratt. De fleste svinger har autovern og merking med skilt i forkant. Å sykle veien oppleves som å sykle på hvilken som helst Norsk grusvei bare i mer eksotiske omgivelser. Borgund Folkehøgskole setter sikkerhet først. Derfor er elevene godt forberedt på hva som møter dem i forkant av turen med en lærer som kjenner turen godt. Vi bruker selskapet Gravity Assisted Mountain Biking som regnes som den orginale og mest erfaren turoperatøren for terrengsykling i Bolivia. Selskapet benytter nyere utstyr av høy standard, bruker engelsktalende guider (ofte fra Europa) og har strenge sikkerhets og opplæringskrav til sine ansatte. Gjennom hele turen var to guider svært strukturert med gjennomføringen av turen med hyppige pauser som inkluderte oppdatering om veistykket som lå foran og påminnelser om sikkerhet. Elevene har alltid mulighet til å hoppe inn i bussen som følger oss gjennom hele dagen dersom de ikke er i stand til eller komfortable med å gjennomføre. Holdningen i gruppen er alltid at naturopplevelsen er målet og at sikkerhet er høyeste prioritet.

Foto: Gravity og Per Strøm

Les andre innlegg i reisebloggen her!

Les mer om Sør-Amerika Xplore – reisemålslinja – her!

FLERE (OG BEDRE) BILDER KOMMER!