Første april viste seg å bli en rolig morgen. Vi fikk endelig tid til å nyte frokosten og selskapet ettersom vi ikke hadde noe felles opplegg før på ettermiddagen. Flertallet av oss var pakket og ute av rommene klokka ti for å dra ned til stranda og surfe som noen guder. Surfing viste seg å være vanskelig på grunn av en kombinasjon av lite erfaring og store bølger. Men gøy var det! Ei i gruppa fikk til å surfe på den siste bølgen (Fredrikke), mens en annen fikk spørsmål om hun var fra Russland (Ann Elise). Etterpå møttes vi på hotellet hvor vår flotte lærer Per fikk kake, lys og bursdagssang. Deretter var vi klare for den lengste bussturen vi noen gang har hatt, nemlig på 16 timer. Per hadde i flere måneder skrytt denne bussen opp i skyene. Dette var bussens Airforce 1. Vi var litt bekymret for entusiasmen var tilsvarende den Per skaper når Borg disker opp med fiskeboller i hvit saus og kokte poteter. Vi tok feil. Setene på bussen omfavnet oss som en mors klem. Underholdning sto det heller ikke på, for de som forstår spansk flytende. En trøtt gjeng sovnet raskt og vips var vi i Arequipa.

Ann Elise & Ragnhild